I forslaget til statsbudsjett blar regjeringa opp fire milliarder som skal hjelpe de som er hardest rammet av oljeprisfallet.

Næringslivet på Nordvestlandet er blant dem. Det er derfor ikke uten grunn at olje- og energiminister Tord Lien hadde bestilt flybillett akkurat hit på den store statsbudsjettdagen.

Han er rett minister på rett adresse når han tar pressekonferansen i Ulsteinvik.

Liens viktigste budskap er at regjeringa har lytta til ei næring og en landsdel som sliter mer enn andre som følge av at oljeprisen er halvert på litt over ett år.

Og de handler.

Skiftet strategi

Så seint som i august var næringsministerens budskap at hun ikke hadde hørt noe rop om noen krisepakke. Nå kom dette seg utover i valgkampen, og det var nettopp til Ulstein Monica Mæland dro for å lekke de første krisetiltakene, som den gang beløp seg til 650 millioner.

Nå er flere tiltak dyttet inn i den samme pakken. Sjøl om ikke alt er like målretta på landsdel, er det positivt at pakken har svulmet opp. Det trenger i høy grad de som har fått det tøffest.

Tiltak for ungdom

Hovedinnholdet er mer til vedlikehold, blant annet av offentlige bygg i stort og smått, og helt ned til fjerning av eierløse blåskjellanlegg – hva nå det måtte gi av arbeid. Den siste milliarden skal stimulere innovasjon, og det ligger også noen oppdrag der for verfta.

Regjeringen styrker også tiltak mot ungdomsledighet og ingeniører som vil sikte mot skolebenken – i dobbelt forstand.

Sammenlignet med budsjettforslaget i fjor er tallet på tiltaksplasser økt med 4.000.

Fire milliarder er en god slump penger. Om det er nok, kan det helt sikkert være delte meninger om, litt avhengig av hvilke resultat man venter.

Må tenke langsiktig

Likevel er det grunn til å applaudere at regjeringa har fått opp både ørene og lommeboka. I den situasjonen særlig oljeavhengige bransjer og regioner står i nå, er det viktig med målretta tiltak.

Samtidig er det ikke disse som skal ta oss inn i framtida. Tiltakspakken er innrettet slik at den kan reverseres når behovet endrer seg – eventuelt økes. Til forskjell fra hva vi trengte da finanskrisen banka på døra, er de langsiktige tiltakene mye viktigere.

Behovet for omstilling er både sterkere og mer akutt nå enn da.

Stimulerer vi ikke til omstilling, vil det smerte mer på lang sikt.

Skattelette, mer penger til forskning og investeringer i innovasjon betyr derfor mer enn tiltak som demper landinga.