Verdensøkonomien vokser saktere enn Det internasjonale pengefondet (IMF) tidligere har anslått, og det er flere mørke skyer i horisonten. Dette kaster skygger også over norsk økonomi og den norske budsjetthøsten.

IMF presenterte sin høstprognose i går ettermiddag, og senker anslagene for de fleste land. Særlig trekker land som Russland, Brasil og Sør-Afrika ned. Utsiktene for Kina er fortsatt uforandra, mens veksten i de rike landene er i ferd med å ta seg opp.I dag er det finansminister Siv Jensens tur. Da skal hun legge fram regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Hun stirrer ut i den samme horisonten. Selv om det ikke er stormskyer som hoper seg opp, er det viktig at hun ikke legger opp til for røff seilføring.

Norsk økonomi sliter allerede såpass at det kan være lurt av finansministeren å være litt ekstra raus i høst. Økonomien trenger innsprøyting i form av ekstra investeringer eller skattelettelser – eventuelt en cocktail av begge.

Det er lettere å forsvare en slik resept nå enn i fjor. Oljeprisfallet er mer merkbart nå, og IMF forsterker Norges dystre diagnose. Sjøl om tradisjonell industri står seg bedre på grunn av lav rente og fallende kronekurs, er det rom for å gi mer gass.Mer penger til bransjeretta «krisepakker», vegbygging, andre varige investeringer og vedlikehold vil være en god kur. Alternativet er økende arbeidsledighet og svært tøffe tak for enkelte bransjer og regioner, blant andre den maritime næringa i nordvest.

Problemet er at det er langt vanskeligere å trykke på bremsene når det trengs enn å trykke på gasspedalen. Når vi i dag graver djupere i oljepenge-krukka enn før, er det en fare for at det blir vanskelig å få hånda ut igjen.

Kraftige skattekutt og økte pensjonsytelser er vanskelig å reversere. Når vi gjør dette uten å kutte i det offentlige forbruket, blir vi stadig mer avhengig av oljepengene. Problemet med en slik kur i dag, er at oljeinntektene er og vil bli dalende.Sjølsagt skal vi omstille oss og få nye bein å stå på, men det tar tid. I mellomtida må vi avpasse bruken av oljepenger og sette inn tiltak for en mjuk landing, men ikke gjøre oss avhengige av store doser av en medisin som vi strengt tatt burde ha i bakhånd for seinere bruk.