KRONIKK
Vi fem som skriver dette, har tre ting til felles. Vi nærmer oss alle 100 år. Vi var krigsseilere under andre verdenskrig. Og vi overlevde, slik at vi kan fortelle vår historie. Ikke alle var like heldige.
På alle verdens hav døde mer enn 4.000 av våre kamerater og kolleger i årene 1939-1945, mens de var i tjeneste for Norge som sjøfolk i den norske handelsflåten, hjemme og ute, og i den norske marinen.
Mange av dem som overlevde, gikk i land med fysiske og psykiske sår som gjorde livet krevende.
Vi fem har ulike historier, men tilsammen har vi opplevd alt det som forbindes med krigsseilernes dramatiske hverdag.
Vi vet hvordan det kjennes å hoppe i et iskaldt Atlanterhav, fordi skipet synker under føttene dine.
Vi har stått om bord under bombeangrep og i kuleregn.
Vi har sett kamerater bli såret eller drept ved vår side.
Vi har vært i fangenskap, og på flukt.
Bidro til å velte naziregimet
Vi har også kjent på stoltheten av å vite at det vi gjorde bidro til å velte det tyske naziregimet og gi oss en bedre verden.
Og vi overlevde. Men ingen lever evig, og hver av oss vet at også vi nærmer oss den siste av våre tilmålte dager.
Vi er opptatt av at historien til de 35.000 norske krigsseilerne skal leve, også etter at den siste av oss er gått bort.
– Aldri meir havet, seier krigsseglar Fritjof Remøe
Dokumentasjonen finnes. Så å si hver eneste norske krigsseiler finnes registrert et eller annet sted i norske arkiver. Hva de het. Hvor de kom fra. Hvilke skip de seilte på. Om de ble torpedert eller bombet. Om de overlevde krigen eller ikke.
Norsk senter for krigsseilerhistorie
I Kristiansand har Stiftelsen Arkivet tatt på seg arbeidet med å finne og systematisere all denne dokumentasjonen for å bygge det komplette, norske krigsseilerregisteret.
Dette er det første, viktige steget mot det vi håper skal bli et Norsk senter for krigsseilerhistorie.
Registreringen er et møysommelig arbeid. Det tar tid, og det krever ressurser. Mye av arbeidet har til nå skjedd på frivillig basis. Lillesand Sjømannsforening har vært en pådriver.
Likeledes sitter medlemmer i Oslo Sjømannsforening daglig på Riksarkivet og henter ut opplysninger om stadig flere sjøfolk.
Stiftelsen Arkivet har allerede landets fremste kompetanse og mest aktive forskningsmiljø innen området. Kombinert med frivillig innsats, har dette gitt grunnlaget for at Krigsseilerregisterets nettsider snart kan åpne for offentligheten.
Allerede nær 5.000 sjøfolk er registrert der med navn, bilder og sin innsats – hver person med sin egen side.
Men dette er bare grunnmuren for det nasjonale, historiske monumentet krigsseilerregisteret har potensial til å bli. Målet er ikke bare at alle norske krigsseilere skal ha sin egen side i dette registeret. Rundt dette kan også senteret for krigsseilerhistorie bygges.
Dette senteret må også kunne samle inn bilder, dagbøker og brev som forteller historien vår, dokumentasjon som kan gå tapt hvis ingen påtar seg den jobben.
Historier som aldri ble fortalt
For samfunnet og ettertiden vil et slikt senter og et register være av stor betydning. Det samme gjelder for alle i krigsseilernes familie.
Det å kunne finne historien som far aldri fortalte, eller som barnebarn og oldebarn aldri fikk høre; det er å ta vare på noe av den stolteste historie vårt land eier.
90-åring med agentroman
Krigsseilerne har ikke hatt for vane å være høyrøstede og ta mye rom i den offentlige debatt. Det er ikke vår form.
Og vi synes vi er ganske beskjedne denne gangen også.
Ber om to stillinger
To stillinger på statsbudsjettet. Det er alt vi ber om. To stillinger til å arbeide frem det komplette krigsseilerregisteret, i samarbeid med mange gode krefter.
To stillinger til å dokumentere historiene våre, for å utvide miljøet som vi håper skal bli Norsk senter for krigsseilerhistorie.
Vi synes ikke det er mye å be om. Vi ber heller ikke for oss selv alene. Vi ber for de over 30.000 som overlevde sin krigsseilertid, og for de mer enn 4.000 som ikke gjorde det.
Vi er alle snart 100 år. Vi lever ikke evig. La oss få oppleve at Stortinget gir det lille som skal til for at vår stolte historie skal Stortinget gir det lille som skal til for at vår stolte historie skal leve for ettertiden!
Les også:Fritjof Remøe forel si historie: – Aldri meir havet (smp+)