Kompetent arbeidskraft er en viktig ressurs som bidrar til konkurransekraft både for bedrift og næring. Hvilken kompetanse er det viktigst at fagarbeideren innehar for at den maritime næringen på Sunnmøre skal kunne hevde å ha verdens beste fagarbeidere?

For maritim næring på Sunnmøre, og for industri-Norge generelt, er det vesentlig å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft i alle ledd for å møte stadig sterkere konkurranse fra andre land. Kostnadsnivået ved å drive industri i Norge er høyt, men kvalitet på arbeid, leveringspresisjon og utvikling av utstyr har lenge vært i verdenstoppen. For at dette fortsatt skal være mulig forutsetter det at vi sikrer tilgang på kompetanse i alle ledd.

For fagarbeidet sin del betyr dette blant annet at nok ungdom i Norge må velge fagutdanning, og at vi må sørge for å utdanne de til å kunne bli verdens beste.

Rett kombinasjon

Kompetanse består av kunnskap som er det teoretiske grunnlaget, ferdigheter som er evnen til å gjøre teori om til handling og holdninger som er innstillingen til hva man skal gjøre. Evner hører også til under kompetanse, men dette er mer å anse som minimumskrav for å være kvalifisert til et yrke.

Det hjelper lite å kunne all teori og å ha ferdigheter til å utføre arbeidet, hvis man ikke legger sin ære i å oppnå et best mulig resultat.

Samtidig er det ikke nok å ha gode holdninger, dersom kunnskap og grunnleggende ferdigheter er mangelvare.

Fremtidens fagarbeider må derfor inneha kombinasjonen av evner, teoretisk kunnskap, faglige ferdigheter og – ikke minst – gode holdninger. Og holdninger er det mulig å endre!

Vektlegger holdninger

I en masteroppgave ved NTNU i Ålesund, gjennomført på vegne av GCE Blue Maritime og MAFOSS, har ulike ledere i flere maritime bedrifter i regionen svart på hvilken kompetanse fagarbeideren bør inneha for at den maritime næringen på Sunnmøre skal kunne hevde å ha verdens beste fagarbeidere i fremtiden.

God fagforståelse og evne til å kommunisere på både norsk og engelsk er viktig, men bedriftene setter gode holdninger hos sine fagarbeidere aller høyest. Av de 7 viktigste faktorene var 6 av dem holdninger; pålitelighet, interesse, lærevilje, arbeidsvilje, samarbeidsvilje og positivitet rangeres høgere enn både faglige ferdigheter og fagkunnskap.

Det legges likevel til grunn at fagarbeideren må inneha et grunnleggende nivå på evner, ferdigheter og kunnskap.

Tenne gnisten tidlig

Vi må utvikle klare holdningsmål til elever innen yrkesfag, slik som det er gjort for kunnskap og ferdigheter, og vi må begynne tidlig.

Det holder ikke å komme med pekefingeren siste året på videregående – vi må tenne gnisten allerede i oppveksten. Dette kan gjerne være gjennom barnehage eller barneskole, men holdninger skapes først og fremst i hjemmet.

Vi bør på ingen måte tre «korrekte» holdninger nedover ørene på de unge, men vi må informere de om hvilke holdninger arbeidslivet setter pris på og forventer.

Kunnskapsministeren har informert om et stort og økende behov for fagarbeidere i fremtiden, fagskolene skal prioriteres, og lenger sør i Europa er håpet at fokus på yrkesfag skal bidra til snu den økende ungdomsledigheten.

Viktig samspill

Det er i dag politisk vilje og felles forståelse for viktigheten av kombinasjonen av både gode yrkesfaglige og akademiske utdanninger.

Det er ofte i samspillet mellom akademia og yrkesliv at de virkelig gode, fremtidsrettede og innovative løsningene finnes – og det er på denne måten vi kan sikre bedriftene konkurransefortrinn.

Det norske skolesystemet, med en miks av teori (og praksis) på skole og praksis ute i bedrift, er et system de fleste bedriftsledere har tro på.

Hvis vi skal kunne kalle fagarbeiderne våre for verdens beste, må vi sørge for at de innehar den rette miksen av holdninger, ferdigheter og kunnskap. Våre fagarbeidere har et fortrinn med å kunne se helheten gjennom en bred utdanning, men vil dette være nok i fremtiden? Kan det tenkes at ungdom som allerede har bestemt seg for et yrke, vil blomstre ved tidligst mulig å få fokusere på dette?

Undersøkelsen understreker viktigheten av gode holdninger hos fagarbeideren, f.eks. uttrykte en leder: «Har du lærelyst og gode holdninger så kommer du langt». En annen oppsummerte det slik: «Har de holdninger – da er de villige til å lære også». Så blir spørsmålet: Er dette beroligende eller alarmerende?

Vi burde sannsynligvis fokusert på f.eks. robotisering, spesifikke fagferdigheter, engelskkunnskap, IKT osv., men vi ender i stor grad opp med å diskutere holdninger.

Svaret på «hvilken kompetanse som er viktigst for å skape verdens beste fagarbeider» er derfor i første omgang: verdens beste holdninger!

Hvis vi først får holdningene på plass, kan vi forhåpentligvis begynne å fokusere på fagspesifikke ferdigheter og kunnskap.

Hele rapporten kan leses på hjemmesidene til GCE Blue Maritime og MAFOSS.