Jeg viser til Jan Johansen sin kronikk i Sunnmørsposten på mandag. Jan har dessverre så alt for rett.

Jeg har drevet fiskeri siden 1964 og har fulgt nøye med på hva som skjer i havrommet som omgir vår langstrakte kyst.

Siden tusenårsskiftet har det skjedd en særdeles negativ utvikling for de svakeste/minste individene, både under og over havflaten.

Hovedårsaken til dette er, slik jeg opplever det, makrellen.

Da makrellbestanden var på ett normalt nivå, hadde vi store brislingbestander i våre fjorder på Sunnmøre og i Romsdal. Etter at makrellen gjorde sitt inntog i fjordene minket det på brislingen, og i dag finnes det ikke en eneste brisling i våre fjorder i Møre og Romsdal. Det samme er tilfelle for de lokale tobisbestandene.

I fjor var her et lite lyspunkt for sjøfuglbestanden. Da hadde vi brukbar gyting av NVG-sild sør for Svinøya. Mye av denne yngelen trakk inn i fjordene på Sunnmøre og Romsdal og ga etterlengtet føde til sjøfuglene. Så kom makrellen i store mengder i alle fjordene der det var sildeyngel. Fra juni til oktober hadde den gjort rent bord, og tilbake låg døde fjorder.

I år har det tydeligvis ikke vært gyting av NVG-sild sør for Buagrunnen. Der er i hvert fall ikke kommet en eneste sildeyngel i fjordene her, og vi registrerte heller ingen gyting lenger sør i vinter. I mai var her litt oppblomstring av rødåte, mer enn jeg har observert på lenge. I starten av juni kom makrellen på besøk igjen i store mengder, den beitet på rødåte til midten av juli, så forsvant den og etterlot seg de dødeste fjordene og kyststrøkene i Møre og Romsdal som jeg har opplevd siden jeg startet fiske.

Jeg ser med stor uro på denne utviklingen, både for sildebestanden, brislingbestanden og ikke minst sjøfuglbestanden.

Det er ikke klimaendringer som gjør at makrellen har bredt seg til Grønland, Svalbard og Varangerfjorden. Det er en altfor stor makrellbestand på søk etter mat.

Torfinn GangstadMidsund

Sjå også: – Her ser de nokre eksemplar av silda vi fekk på Rakvågen no, seier Torfinn Gangstad.