Sildefiske Her har «Hepsøhav» fått mer sild enn de har plass til i tankene og «Liaholm» kommer til for å hjelpe. Kunsten er å få pumpa plassert i nota, og å holde passelig avstand mellom båtene. Bildet er tatt sørvest for Runde vinteren 2009 – et toppår i nyere tid. 
            (Foto: Arkivfoto: Staale Wattø)

Sildefiske Her har «Hepsøhav» fått mer sild enn de har plass til i tankene og «Liaholm» kommer til for å hjelpe. Kunsten er å få pumpa plassert i nota, og å holde passelig avstand mellom båtene. Bildet er tatt sørvest for Runde vinteren 2009 – et toppår i nyere tid. Foto: Arkivfoto: Staale Wattø

Valg 2017

Havet – vår viktigste arbeidsgiver

Over halvparten av all verdiskaping på Sunnmøre er på en eller annen måte knyttet til havet.

Havet har alltid vært regionens viktigste arbeidsgiver og vil forbli det også i overskuelig framtid.

Regionen har sterke teknologi- og kunnskapsmiljøer knyttet til havnæringene og står godt posisjonert til å ta en rolle i den videre utviklingen av de norske havnæringene, både i etablerte og nye havnæringer.

For å forsterke regionens globale posisjon ytterligere, innen maritim, marine og petroleumsnæringene, mener GCE Blue Maritime, Blue Legasea, Maritimt Forum Nordvest og NHO Møre og Romsdal at følgende aspekter og tiltak er viktige:

Fiskeripolitikken og valkampen

Fiskar få veljarar med fiskeri

Fiskeripolitikken er ikkje det som flyttar veljarar framfor eit val. Det er eit sørgeleg faktum.


Behov for en maritim Katapult

Vi er svært tilfreds med at regjeringen nå igangsetter Katapult-ordningen der bedriftene kan ha felles testfasiliteter.

En maritim Katapult i Ålesund, basert på Blue Innovation Arena, vil sette den maritime klyngen i stand til å møte de store teknologiske utfordringene som næringen står overfor når det gjelder digitalisering, virtuell prototyping, robotisering og kunstig intelligens.

Norge trenger et industrielt senter for satsingen på autonome skip

Skip er nøkkelen til all aktivitet i havet, og utviklingen av autonome skip er den fremtidige driveren i den globale maritime industrien. Klyngen på Møre har allerede en sterk posisjon på feltet.

Dette forsterkes av at Rolls-Royce Marine har lagt sin globale hub for autonome skip til Ålesund, og investerer 2,5 milliarder kroner på denne satsingen. Vi ber derfor regjeringen om å etablere et «Industrielt senter for autonome skip» lokalisert til Campus Ålesund.

Tilpasninger av eksportfinansieringsordningene

Vi støtter regjeringens varslede evaluering av GIEK og Eksportkreditt. Gode eksport-finansieringsordninger er svært viktig for den maritime næringens videre utvikling.

Eksportkreditt er i dag blant annet med på finansieringen av utstyr om bord fra norske utstyrs leverandører om skipet bygges i utlandet. Blir skipet bygd i Norge, er ikke Eksportkreditt med på finansieringen av utstyret.

Det særnorske regelverket fremmer dermed bygging ved utenlandske verft, og bidrar til forverring av konkurransesituasjonen for norske verft.

Økt satsing på Forskning, Utvikling og Innovasjon (FOUI)

Generelt fortjener regjeringen skryt for styrking av virkemiddelapparatet de siste årene. Men maritim forskning og innovasjon gjennom det maritime programmet MAROFF har flatet ut siden 2010.

Det bør satses sterkere på å kartlegge og utnytte synergier havnæringene imellom. I dette ligger det er et stort potensial innenfor «muliggjørende teknologier» inn mot en industriell videreutvikling av havnæringene.

Et grunnleggende element i en offensiv havpolitikk må derfor være å få økt kunnskap om hva som finnes i havet og på havbunnen som kan danne grunnlag for næringsutvikling.

Mikroplast er en marin trussel vi må løse

Mikroplast er et økende globalt problem som på sikt kan true eksistensen til hele den marine næringen. Økt kunnskap om hva mikroplast betyr for økosystemene, matsikkerhet og mattrygghet, er derfor viktig.

Det samme gjelder kunnskap om hvordan problemet kan løses.

Møre-klyngen har sterke forskningsmiljøer som Runde miljøsenter, Møreforsking og NTNU, som alle har kompetanse på feltet.

Vi vil sterkt anbefale regjeringen å lansere en målrettet satsing på hvordan mikroplastproblemet i marin næring kan løses. Runde miljøsenter bør bli et nasjonalt senter for overvåking av mikroplast i hav og i biomasse.

Bedre dokumentasjon av helseeffekter

Møre er tyngdepunkt for den biomarine industrien i Norge. Det er sterk global konkurranse og dokumentasjon av helseeffekter er viktig for å kunne ta nye markedsposisjoner for nye produkter som for eksempel fiskeprotein/peptider. Her mangler det dokumentasjon.

Norge har alle forutsetninger for å bli en gigant innen marine ingredienser dersom vi lykkes med å dokumentere helseeffektene bedre. Forskningsrådet bør derfor opprette et program for helseeffekter av marine ingredienser.

Økt kompetanse om digitalisering

Utdanningsinstitusjonene i regionen må til enhver tid ha studietilbud tilpasset næringslivets behov, spesielt med tanke på omstillingene som bedriftene står i nå. Kompetanseoverføring og erfaringsutveksling når det gjelder digitalisering og teknologiske løsninger mellom de ulike næringene, kan gi store synergier og knoppskyting.

For at Norge skal realisere det ekstremt store potensialet som ligger i havnæringene, er vi avhengig av et tett samspill mellom myndigheter, næringsliv og akademia.

I dag er norsk havpolitikk delt mellom en rekke departementer og direktoratet.

GCE Blue Maritime, Blue Legasea, Maritimt Forum Nordvest og NHO Møre og Romsdal vil derfor oppfordre regjeringen om å etablere et «Havstrategisk råd» underlagt Statsministerens kontor.

Dette vil sikre en sektorovergripende politikk på det som vil være Norges desidert viktigste verdiskaper og sysselsetter i fremtiden.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 

Vi oppfordrer regjeringen om å etablere et «Havstrategisk råd» underlagt Statsministerens kontor

Leses nå