Visst kunne alle ønske rettere og bredere vei, færre 60-soner og mer fart.
Men vi vet at den store tidstyven for oss på Vestlandet er ferja. For å komme hurtigst mulig fram, så er det ferja som er problemet.
Nå kommer Statens vegvesen med en oppdatert strategi for utbedret og ferjefri E39. Tidligere målsettinger er lagt bort, og i verste fall betyr det at målet ligger 17 år lenger fram i tid enn det de folkevalgte har lovd. Vi vil skrive 2050 før vi kan kjøre fra Kristiansand til Trondheim ferjefritt og på halve tida av det vi gjør i dag.
2050 er det altfor lenge til. Ikke fordi vi er imot ferjer, men fordi E39 sin rolle som regionbygger er viktig også i nasjonal sammenheng.
For å bygge større bo- og arbeidsmarkeder, må vi komme raskere fram, og da må vi ha døgnåpne, ferjefrie fjordkryssinger.
Da er det forunderlig å registrere nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Jon Gunnes (V), sin reaksjon på utsettelsen av dette nasjonsbyggende prosjektet. Gunnes spør seg om det ikke er riktigere å prioritere veiene mellom de planlagte bruene og de planlagte undersjøiske tunnelene først, og han sier at næringslivet nok mener dette er viktigst.
Samarbeid og samhandling
Vi kan bare svare ved å invitere Jon Gunnes til Sunnmøre så fort som mulig. Vi kan fortelle noe annet.
Her er det selve fjordkryssingen (Hafast) som gjelder. Også for næringslivet.
Dette fordi fjordene splitter opp naturlige bo og arbeidsmarkedsregioner.
Vi er likevel enig i at det er fornuftig med en tydeligere prioritering blant de gjenværende fjordkryssingene på E39.
Næringslivet vårt på Sunnmøre er tydelige på at de trenger et samband som er åpent hele døgnet og ikke bare noen minutter noen ganger i timen. De trenger det for å bygge en effektiv transportakse gjennom denne regionen som er helt spesiell når det gjelder vekst og verdiskaping. Og med fast samband over Sulafjorden (Hafast) vil det bli utløst flere milliarder kroner i økt verdiskaping. Hvert eneste år.
Nei, næringslivet etterspør ikke firefeltsvei til og fra fjorden. De vil krysse fjorden uten ventetid. De vil ha fast samband. Fordi fast samband betyr nærere bånd mellom bedrifter i den samme klynga, mellom arbeidstakere og arbeidsplasser, mellom forretning og forskning, mellom realkompetanse og formalkompetanse. Å bygge fast samband er å bygge framtida for denne regionen og for Norge.
Ferja er en flaskehals for bedriftene. Ferjestrekningene setter en stopper for samspill og samarbeid. Ferja betyr sakte fart. Også for utviklingen av næringslivet og et velfungerende bo- og arbeidsmarked. I stedet vil vi ha mindre reisetid og mer dynamikk.
Samle Sunnmøre og Vestlandet
Fylkesordfører Jon Aasen forteller ofte om når han kjører fra Molde og hjem til Vanylven. På 16 mil bruker han fire timer.
Han sier at han kjører gjennom et av de mest verdiskapende distriktene i landet – i en snittfart på førti kilometer i timen. Og dersom han ikke når ferjene, så blir snittfarta enda lavere. Det betyr igjen at det ikke er veiene mellom fjordene som er problemet. Det er veien over fjorden.
Så la oss bygge og bygge sammen. Steg for steg kan vi samle Sunnmøre og samle Vestlandet. På Sunnmøre vil Hafast bli navet. Gjennom sambandet går veier mellom folk, hjem og fritidsaktiviteter, mellom arbeidstakere og arbeidsplasser.
Med Hafast på plass vil vi også få en helt annen effekt av andre samferdselsprosjekter som er under planlegging her på Sunnmøre. Med Hamnsundsambandet, Borgundfjordtunnelen og Veddemarktunnelen i tilknytning til Hafast, så vil du bruke 35–40 minutter fra Hareid til Haram. I dag bruker man rundt to timer på strekninga. Da medregnet litt ventetid på ferja, men uten medregnet køståing i Ålesund.
Taper penger hver dag vi venter
Poenget med Hafast er ikke å få bro. Poenget med Hafast er å hegne om og øke verdiskapingen. Når bommen går ned for ferja for siste gang, vil bommen gå opp for videre utvikling og verdiskaping. Til beste for hele Norge
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen sier de kommende prosjektene for ferjefri E39 vil bli prioritert ut fra hvilke prosjekt som er startet opp eller allerede er prioritert i NTP, og så ut fra hvilke prosjekt som gir stor samfunnsnytte og kortere reisetid.
Vi håper Stortinget holder fast på denne tenkemåten, og setter vår lit til at leder i transport og kommunikasjonskomiteen, Helge Orten, får gjennomslag for hans syn.
I Klassekampen sier han: «Så lenge dei prosjekta som gjev mest nytte, kortar reisetida mest, har høgast trafikk og knyter saman større arbeidsmarknader kjem først, verkar framdriftsplanen fornuftig».
Og kanskje skal vi minne om hva Orten tidligere har sagt om Hafast og Møreaksen: «Vi taper penger for hver dag vi venter med byggestart».
I en BI-rapport har Sasson, Reve og Nordkvelde regnet ut at Hafast vil utløse en økning i verdiskapingen og ha en nedbetalingstid som ingen av de andre sambandene langs ferjefri E39 kan vise til.
Når man skal prioritere prosjekt langs E39, må man se på det som gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Jens Petter Ekornes slo i sin tid fast at det ikke var lønnskostnader som utgjorde den største trusselen for Ekornes-konsernet. Det var de store transport- og kommunikasjonskostnadene.
«Det å skape en infrastruktur, blir derfor en del av verdiskapingsbegrepet», sa han.
Hafast vil spare oss for reisetid og ventetid. Hafast vil gi oss en ny tidsregning. Derfor må Hafast prioriteres. Vi har ingen tid å miste.
