Mange av dem som i disse dager teller penger og kontrakter, fortviler i en storm der faren for havari er stor. Særlig i rederiene. Andre flyter godt og gleder seg over de små solglimtene de får av nye kontrakter og nye markeder.

Den maritime «værvarslinga», slik den er blitt presentert på verftskonferansen til Norsk Industri i Ålesund denne uka, viser en nedgang i ordretilgangen til verftene på 20 prosent de siste 12 månedene. For noen er nedgangen enda større og kommer på toppen av et dårlig år forut. Næringen ser noe lysere på året som kommer.

Globalt forventer havbaserte næringer en sterk vekst fram til 2030. Her hjemme forventer næringene at offshore vind, tradisjonell skipsfart og fiskeri og havbruk skal seile opp som vinnere.

Havet som matfat

Over skoddehavet skuer forskere og analytikere og forteller om store muligheter i horisonten, særlig når det gjelder havet som matfat. Det snakkes det om et paradigmeskifte i de maritime og marine næringene. Et skifte som snur fullstendig opp ned på måten vi tenker på. Skip blir sjølgående og undervannsdroner forsker på store havdyp. Oppdrettsnæringen slepes til havs.

Det høres ut som science fiction, men er det ikke. Kappløpet om teknologien er allerede i gang, og norske forskningsmiljøer ligger bra an.

Næringsminister Monica Mæland fikk i går overrakt sin bestilte strategimelding Maritim 21. Den gjenspeiler optimisme. Framtida blir digital. Framtida er Big Data. Framtida er mer forskning og utvikling. Framtida er ny teknologi for å hente ut mer av havets ressurser. Framtida blir kontinuerlig endring.

Hva næringsministeren gjør med denne strategimeldinga vil vise seg på budsjetter og meldinger til Stortinget. Den er for viktig til å bli lagt i en skuff.

Konkurranse

Skal vi tro det som kom fram på verftskonferansen tirsdag er næringene på Sunnmøre konkurransedyktige, og et komplett cluster av bedrifter kan heie hverandre fram. I denne sammenhengen vil Global Centre of Expertise og Maritime Blue Cluster ved Kunnskapsparken ha en viktig rolle.

Noen er allerede godt i gang; som fiskeriselskapet Nordic Wildfish As (tidligere Roaldsnes as) på Valderøya som på den ombygde tråleren «Molnes» har tatt i bruk ny teknologi for å ta vare på det meste av fisk og fiskeavfall. Nå er selskapet i startgropa med et skip som de hevder kan skape en ny standard for trålere; Eco-friendly-fishing-vessel. Det skal kunnet operere fiskeredskaper på store havdyp. Norsk regelverk vil avgjøre om dette og lignende skip blir bygget i Norge.

Vi har tidligere skrevet omfattende om den forskningen som Rolls-Royce er i gang med når det gjelder autonome skip, og verftene er så langt vi kjenner også «på» med ny teknologi.

Næringsministeren ser store muligheter for det hun kaller maritime sløydsaler, regionale verksteder som prøver ut ny teknologi som bedriftene aleine ikke har råd til å skaffe seg. Robotek i Brattvåg har kommet langt i å utvikle et robot og 3D-miljø og bør stille langt framme når næringsministeren sprer milde gaver.

Vi liker å tro at den maritime industrien på Sunnmøre overlever det meste. Omstillingen denne gangen er allerede svært smertefull. Men den er nødvendig.

Og som det ble sagt på konferansen: «Vi har de beste forutsetninger til å lykkes.»