Det hevdes med styrke at amerikanske medier har vært fødselshjelpere for Donald Trumps valgkamp.
En rapport fra Harvard viser at den godeste Trump fikk mye mer oppmerksomhet enn noen annen presidentkandidat. Studien tok for seg en rekke av de største TV-selskaper og aviser fra 1. juni 2015 og de neste 15 månedene.
– En mulig forklaring er journalistenes subjektive valg. De tiltrekkes av det som er nytt, usedvanlig og skandaløst, sier forfatteren av rapporten, professor Tom Patterson blant annet. Saka er publisert i den danske avisen Information og Klassekampen.
Det er neppe skandaløst å ruske til sveisen til Trump. Men noe journalistisk scoop er det heller ikke.
The winning team
Her på berget har Medie-Norge for lengst trykket den amerikanske mediedrømmen til sine hjerter.
Det snakkes om digital utvikling, omstilling, papirløst, nett, ny teknikk, kjappe løsninger. Delegasjon på delegasjon har reist over Atlanterhavet for å se og lære. Selvfølgelig skal vi det! Men vi trenger ikke kopiere absolutt alt fra amerikanerne.
Bortimot 40 prosent av journalistene i amerikanske aviser er skåret bort. Samtidig har antall produserte saker økt.
Men er journalistikken blitt bedre? Og hvordan står det til med samfunnsengasjementet til amerikanerne?
Svaret finner vi vel nettopp i oppmerksomheten rundt den amerikanske valgkampens «winning team».
Sent ute
Det har forundret hvor mange år det har tatt Medie-Norge å komme på banen når det gjelder digital utvikling. Den kunne ha gått så mye raskere. Norske medier kunne ha vært i forkant og modulert den digitale revolusjonen tilpasset den enkelte mediebedrift.
Historisk sett er media en bransje som i stor grad er bygget opp av dyktige journalister som har jobbet seg oppover i systemet. Men like lite som en lege er det mest selvfølgelige valget for å lede et sjukehus, like lite er lederskap og organisasjonsutvikling noe journalister automatisk er skolert i.
Flokkmentalitet
I Norge har det vært en urovekkende enighet blant norske redaktører og direktører om vegen videre. De fleste kikker til sidemannen og gjør som andre mediehus. Flokkmentaliteten har vært påtakelig. Under usikkerhetens paraply kan det være lett å glemme gode og velprøvde verdier som å lytte til ansatte og gjøre selvstendige, gjennomarbeidede analyser for egen virksomhet.
Når det nå går nedoverbakke skyldes det ikke bare dårlige tider.
Litt av problemet til norske mediehus er at de ikke får offentlighetens søkelys på seg i særlig grad.
Konsernstyrt
I dag preges norske mediehus av eiere som først og fremst er opptatt av bunnlinja. Store norske mediekonsern styrer nå etter amerikansk oppskrift, autoritært, ovenfra og ned, uten særlig medbestemmelse fra medarbeidere. Gammeldags og lite innovativt.
Det tenkes ensidig i stordrift og avkastning. Kuttene som skal gjennomføres er nådeløse og til tider uforståelige. Avstanden fra gulv til topp synes milelang.
Noen steder er redaktør og direktør en og samme person uten at noen hever på øyenbrynet over samrøret mellom børs og katedral. Før i tiden ville slikt være aldeles utenkelig.
Nå har jordskjelvet rystet norske mediehus så det holder. Millioner skal igjen spares. Ansatte må ut.
Journalistpris
De hemmelige bonusmillionene Sunnmørsposten kan vinne data-Skup-pris Sunnmørsposten er nominert til tidenes første data-Skup-pris for «De hemmelige bonusmillionene». Arbeidet holder et høyt og internasjonalt nivå, ifølge et av jurymedlemmene. For første gang i Norge skal det deles ut en data-Skup pris til en journalist eller redaksjon som har brukt dataverktøy i jobben Sunnmørsposten kan vinne data-Skup-pris
– Det norske nivået på datajournalistikken har lenge hengt etter både Sverige og USA. Men nå brer den mer og mer om seg, sier han til Journalisten.
Høie sender millionbonuser til RiksrevisjonenEidhammer skrev om hemmelige bonusmillioner som ble pøst ut i regionale helseforetak
Den samme journalisten kan nå stå i fare for å miste jobben på grunn av Polaris Medias krav om kutt blant annet i Sunnmørsposten. (For ordens skyld: Eidhammer bifaller at dette skrives).
Ironisk nok deles det også ut saftige bonuser i Polaris Media.
Umusikalsk
Det er hyggelig når bedrifter kan fordele overskudd på drifta i form av bonuser til alle ansatte som en takk for innsatsen. Men det er noe umusikalsk over det hele når Polaris Media varsler alvorlige kutt samtidig som det deles ut saftige bonuser.
Nylig kom det for en dag at konsernsjef Per Axel Koch i år har fått utbetalt 417.000 kroner i bonus på toppen av årslønna på 2,8 millioner kroner. (I tillegg kommer diverse godtgjørelser på over 300.000 kr).
Lenger nede i systemet har sjefer på lavere nivå fått bonuser i flere hundre tusen kroners klassen.
Disse bonusene utgjør langt mer enn en journalistlønn.