Livet som Oslo-politiker og informasjonsrådgiver er forbi. Nå skal velgerne i Møre og Romsdal sikre henne et sikkert stortingsmandat, deretter venter større oppgaver.

Sylvi Listhaug liker å framstille seg som en helt vanlig jente fra Ørskog. Det er kanskje noe i det, helt «fake news» er det ikke. Men faktum er at hun i dag tilhørere den ypperste politiske eliten her i landet. Nettopp det at fylkeslaget har fått en politiker som dominerer førstesidene og er klikkvinner på nett, som sin egen toppkandidat er grunnen til at jubelen vil stå i taket på Alexandra Hotell i Molde i kveld. Fylkeslaget har skaffet seg den hurtigst voksende stjernen på den blå blå politiske himmelen som sin listetopp til valget.

Tok av med bøndene.

Listhaug ble tidlig lagt merke til internt i Frp. Hun gjorde det godt på alle av partiets internkurs i politisk arbeid. På det såkalt «elitekurset», kanskje ikke et like populært ord i dag, gikk hun helt til topps. Hun ble ansett som en dyktig rådgiver i stortingsgruppa, men hun ble aldri noen politiske stjerne gjennom sin tid i Oslo-politikken.

Det tok først av den dagen Erna Solberg hentet henne inn som statsråd. Knapt noen landbruksminister i historien har maktet å skape så stor oppmerksomhet rundt landbruket som Listhaug. Hun fikk vist fram sin sterkeste egenskap. Hvordan utnytte politiske konflikter til oppmerksomhet om egen person og dermed rundt egen politikk.

Elsk eller hat

Hun har en retorikk og en debatteknikk som gjør at velgerne deler seg i to leire. Den ene leiren blir blodfan, den andre legger henne nesten for hat. Og det virker som hun trives usedvanlig godt i den typen stormer. Hun pådro seg den største bondedemonstrasjonene på mange tiår. Tusenvis av bønder viste Listhaug ryggen da hun entret talerstolen på plenen utenfor Stortinget. Hun vek ikke en millimeter fra budskapet sitt om behovet for reformer i landbruket. Dette er Listhaugs spesialitet.

Det er derfor ikke overraskende at konfliktnivået innen asyl- og innvandringspolitiske er høyt. På et politikkområdet der følelser, fordommer og fakta tørner sammen bruker Listhaugs en retorikk som ikke demper noen av delene. Det er etter alt å dømme heller ikke meningen.

Suksessoppskriften

Og det er her, litt som hos Trump og Carl I. Hagen, vi finner forklaringen på hennes suksess. Svært få stiller seg likegyldig til Listhaug. Hennes evne til å skape motsetninger, og ganske kynisk utnytte dem, er i ferd med å gi henne en posisjon i sosiale medier ingen andre politikere er i nærheten av. Listhaugs retorikk og debatteknikk går rett hjem på en arena hvor folk flest kan ytre sine sterke meninger. Her kan fanklubben og Listhaug-haterne tørne sammen. Det er ikke vakkert, fakta og statistikk brukes rått og det er knapt rom for nyanser. Det ser ikke ut til å bekymre Listhaugs nevneverdig. Hennes «tv-sendinger» på Facebook har seertall som utkonkurrere deler av de ordinære mediene. Hun nærmer seg en posisjon der hun kan få ut sitt budskap uten å måtte gå vegen om aviser, radio og tv. Hun er den første norske politikere som langt på vei har maktet å selv bli et medieum.

Det får fanklubben til å juble, motstanderne til å rase, og gamle velgere til å glemme både bompenger, bensin- og flyseteavgift.

Alt dette fra en helt vanlig jente fra Ørskog. Om det nå er det hun er.