Oslo-pressen sliter med å skjønne det. Kommentator i Bergens Tidende Mathias Fischer har skrevet bok om det. Mange leter etter et svar. For det er utvilsomt noe spesielt med Listhaug.

Hennes evne til å skape konflikter, overskrifter og oppmerksomhet rundt seg selv og partiet er noe i nærheten av unikt i norsk sammenheng.

Svært få stiller seg likegyldige til Listhaug. Hun er elsket eller hatet.

Og det fra en posisjon som sittende statsråd. Som Fischer påpeker, har Listhaug aldri hatt et politiske verv der hun har sittet i opposisjon.

Listhaug har i hele vegen hatt maktposisjoner, men når hun angriper politiske motstandere høres det ut som at hun sitter i opposisjon, og ikke med ansvaret selv.

Listhaug har aldri vært med i et kommunestyre, et fylkesting eller sittet på Stortinget. Hun har derimot vært rådgiver på Stortinget, byråd i Oslo, så landbruksminister og nå innvandrings- og integreringsminister.

Står lett i stormen

Men dette forklarer ikke hvorfor hun med en så tilsynelatende letthet står i den politiske stormen. Fischer mener i boken «Med kors på halsen» at hun fikk sitt politiske gjennombrudd under jordbruksoppgjøret i 2014.

Vi mener gjennombruddet kom allerede da hun satte seg i stolen i landbruksdepartementet. Vi var selv til stede da nær 10.000 bønder marsjerte opp Karl Johans gate og stilte seg opp foran Stortinget. Vi snakket med Sylvi Listhaug rett før hun gikk på talerstolen. Hun var i strålende humør og virket fullstendig uberørt av flokken av sinte bønder. Hun gikk på talerstolen, sa sin hjertens mening om behovet for reformer i landbruket, og gikk smilende ned igjen. Det er Listhaug i et nøtteskall.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Det er ikke tvil om at oppveksten på Sjøholt sitter dypt i henne.

Hun framhever selv den betydning farmor hennes har hatt.

Hvordan hun ga henne verdier som har vært svært viktige for henne videre i livet.

Den kristne troen er en av dem.

Født sånn

Men på toppen av dette ligger det et sett med personlige egenskaper. En slik egenskap synes å være at kritikk fra partier eller personer som ikke deler hennes politiske oppfatninger og verdisett, preller av. De gjør rett og slett ikke inntrykk. Det gjelder særlig kritikk fra det som hun selv oppfatter som Oslo-eliten. Avisene i Akersgata, universitetsfolk og topper fra de store interesseorganisasjonen.

At lojaliteten til Fremskrittspartiet er langt større enn lojaliteten til det regjeringsprosjektet hun selv er en del av, er en del av dette.

Hennes periode i pr-byrået First House skal heller ikke undervurderes. Det ga henne en god del kunnskap om hvordan politikk kan drives. Som Fischer påpeker i boken, kan det noen ganger se ut som at Listhaug er mer opptatt av å vinne de politiske debatten, enn å få selve sakene vedtatt.

Særlig under hennes periode som landbruksminister var dette påfallende.

Vi er ganske sikre på at hun har plukket opp noen triks fra ringrevene Jan Erik Larsen og Bjarne Håkon Hanssen om at det er fullt mulig å vinne velgere, uten å vinne sakene.

Enkel bygdejente

Jeg er bare en enkelt bygdejente som like å snakke rett fra levra, liker Listhaug selv å si. Utsagnet brukes til å bygge det bildet av henne som hun ønsker.

Fakta er at hun har bodd nesten like lenge i Oslo som på Sjøholt og at hun til de grader er en del av den politiske makteliten i hovedstaden. Hun snakker ytterst sjelden «rett fra levra». Det aller meste hun sier er nøye planlagt og gjennomgått på forhånd. Men dette passer ikke helt inn i bildet.

Til høsten er hun stortingsrepresentant for Møre og Romsdal. Vegen dit var litt kronglete, men den viste at Listhaug vet hva hun vil og er klar for å ta i bruke de virkemidlene hun trenger for å nå sine mål.

Den stortingsplassen ville hun ha, for den kan bane vegen for henne som den neste partilederen i Frp. Vi våger påstanden om at hadde ikke det vært en realitet, så hadde hun aldri sagt ja til å stille på lista.

Så gjenstår det å se om Siv Jensen slipper henne fram.

Akkurat det har ikke Listhaug selv full kontroll på.