Gjerningsmannens liv er endret for alltid. I dag går likevel tankene først og fremst til offeret, som ble frarøvet livet i ung alder. Tanker og medfølelse går også til hans etterlatte. De har lidd et tap som aldri kan rettes opp igjen.

Krav om penger

Hva gjør at man blir så desperat at man trekker kniven mot et medmenneske? Det er lenge til vi kan trekke konklusjoner i denne konkrete saka, men hendelsen har fått meg til å tenke på noe en kilde med kjennskap til narkotikamiljøet fortalte meg for litt siden: «Betaler du ikke i tide mangedobler bakmennene rentene over natta. Den beskjeden får du gjerne ledsaget av et slag i hodet eller annen vold», sa kilden, som også kunne berette: «Rusmiljøet i Ålesund er mye større og mer brutalt enn folk tror. Mange lever et liv som styres av bakmennenes tilgang til stoff og krav om penger».

Rett opp, rett ned

Det er ikke slik at politiet ikke vet om hva som skjer. Nylig slo jeg av en prat med en bekjent som er politi. Jeg skrøt av arbeidet politiet gjør mot seksuelle overgrep. Han sukket. «Visst er det bra», sa han, men konstaterte: «Det er bare det at satsingen går ut over andre områder som trenger oppmerksomhet, som narkotika. Der skjer det veldig mye, men vi har ikke ressurser til å ta tak i det».

At dette er riktig viser igjen på politiets egen statistikk. Da politiet i Møre og Romsdal i januar la fram tallene over straffelovbrudd for fjoråret kunne de presentere en graf som pekte rett oppover for seksuallovbrudd, mens grafen pekte rett nedover for narkotikalovbrudd. «Dette er eit heilt bevisst val vi har gjort. Når vi skulle gjennomføre ei krevjande reform, samstundes som saker som gjeld vald og overgrep mot born krev store ressursar, måtte vi redusere aktiviteten på eit område og dette har vi fått aksept for i overordna påtalemakt», var kommentaren til visepolitimester Ingmar Farstad.

Under radaren

Min tidligere nevnte kilde, som kjenner godt til narkotikamiljøet i Ålesund, er oppgitt over utviklingen. «Mange av rusmisbrukerne har falt mellom alle stoler i storsamfunnet. De dropper ofte tidlig ut av skolen og blir ikke fanget opp etter det. I de sårbare årene der voksenlivet skal begynne, går alt feil. De forsvinner under radaren, ingen ser dem og de har ingen steder å søke hjelp».

Mørket i vårsola

Som sagt. Det er for tidlig å dra konklusjoner rundt drapet på Brunholmen mandag.

For mens de fleste gleder seg over de første, lyse, strålene av vårsol, kan livet arte seg som langt mørkere for andre. Så mørkt at det resulterer i drap, ute, i våre gater, i vår by, midt på dagen.

Uansett grunn, det som har skjedd er trist og tragisk, men dessverre, virkelig.