Det var nok ikke helt dette han hadde i tankene den godeste Alexander Kielland da han skrev åpningen på romanen «Garman og Worse», men helt i utakt med vår tid er den ikke.

Den gang handlet det om hvordan seilskuterederne ble utfordret av dampskipene og den nye tid. Nå er det etterdønningene av oljekrisa som skvalper inn over vestlandskysten. Igjen er det havet som er både fortid og framtid.

Oljesjokket i 2014 var en vekker. Oljeprisen stupte og investeringene på sokkelen tørket inn, ledighetstallene langs kysten av Vestlandet føyk i været og sammen med Parisavtalen fra 2015 fikk dette oss for alvor til å snakke om hva vi skal leve av når oljen tar slutt.

Torsdag var dette tema på konferansen The North West i Ålesund med blant andre NHO, Oljedirektoratet, NVE, SINTEF, Maritimt forum nordvest og partileder Jonas Gahr Støre i Ap ved mikrofonene.

For de som fortsatt setter sin lit til seilskuter: Det er ikke nødvendig å kappe mastene riktig ennå. Velferden vår hviler fortsatt på store ressurser på sokkelen, både kjente og uoppdaga. Anslagene for de uoppdaga ressursene er nylig oppjustert, og de kjente ressursene vil holde oss med både inntekter og arbeid lenge. Produksjonen på norsk sokkel vil øke de kommende åra, og statens oljeinntekter vil holde seg høye i mange år. Vi vil til og med se en vekst i oljeinvesteringene framover.

Likevel – som Kiellands «satans kistefornøiede mennesker» hadde vi godt av å bli rista i å begynne å tenke på å skifte ut seilet med dampmaskin. Kriseforståelsen som i løpet av 2014 trengte seg gjennom oljerusen, har fått flere enn bekymra sosialøkonomer til å spørre hva vi skal leve av framover. For det er lite uenighet om at vi går mot et stadig større gap mellom økte utgifter og fallende inntekter.

Hvis vi ikke vil bli tatt av dragsuget fra eldrebølgen, må vi enten senke våre krav til velferdsstaten eller finne på noe nytt å leve av. Og det er altså her havet kommer inn.

Norge har alltid vært en havnasjon, og vil alltid være det. Her har vi våre konkurransefortrinn. Vi har kompetansen og vi har ressursene. Som daglig leder Arnfinn Ingjerd i Maritimt Forum Nordvest sa i sitt foredrag, er det grunn til å være superoptimist.

Spørsmålet er hvordan vi kan skape nye næringer, nye arbeidsplasser og nye inntekter fra havet på bærekraftig vis. «Når det gjelder havrommet er vi ved starten. Det er nå vi begynner å vite hvor mye vi ikke veit», sa Støre i sitt innlegg.

Skal vi navigere fram til nye muligheter, krever mer enn å sy nye seil på skuta. Vi må satse på forskning, innovasjon og ha mot og evne til å våge oss ut på dypt vann – både myndigheter, akademia og næringslivet. Det er opp til oss, for: «Det er ikke sant at havet er troløst; for det har aldri lovet noe».