Årsrapporten og regnskapet for Møre og Romsdal fylkeskommune speiler en etat som både vil og kan.
Aktiviteten har vært stor, tjenestene er jevnt over gode og fylket leverer greit i rolla som regional utviklingsaktør. Store investeringer er gjort. Større er vedtatt. I tillegg har de stålkontroll på budsjett. Det er innertier nesten hele vegen.
Likevel nærmer krisa seg altså dag for dag. Etter et år der norske fylker har gjort det historisk godt, er det ett fylke som står igjen med negativt netto driftsresultat: Møre og Romsdal.
Og det når det nå virkelig begynner å dra seg til. Lånegjelda er høy, men vil vokse kraftig, blant annet i takt med anleggsmaskinene på Nordøyvegen. Driftsfonda er alt under det anbefalte, men kan bli halverte i løpet av de par neste åra.
Situasjonen har vært bekymringsfull lenge, men nå begynner den å bli dramatisk. Spriket mellom ambisjoner og inntekter er i ferd med å ta kvelertak.
Får Norges dårligste veg i fanget
Hadde vi hatt mesterskap i å overhøre skingrende alarmer, ville Møre og Romsdal ligget godt an. Det har ikke manglet advarsler fra administrasjonen.
Politikere i posisjon og opposisjon har marsjert i takt mot krisa. Det har vært bare marginale forskjeller mellom dem. Enstemmighet er vanligere enn knappe flertall i budsjett- og investeringssaker.
«Hver gang vi får valget mellom å prioritere eller å gå for enkeltsaker, velger vi det siste», sa Syver Hanken (H) i debatten.
Sjøl om det er forskjeller på hvor svarte politikerne mener skyene i horisonten er, er det ingen som nekter for at det er uvær i vente. Alle ser at de ikke kan komme seg gjennom uten å reve seilene og justere kursen.
Det er ikke mulig å fortsette med det drifts- og investeringsnivået fylkeskommunen har lagt seg på de senere årene. Derfor skal de i junitinget forsøke å sette ny kurs. Da skal de behandle utsatt investeringsbudsjett og vedta strategiplan.
De kan godt merke seg at fylkesrådmannens liste over investeringer er kort:
1) Påbegynte investeringer
2) «Må-investeringer»
Det står ikke «kjekt å ha», ønskelige, nyttige eller noe slikt. Investeringsnivået må ned.
Og det er bare begynnelsen. Nivået på drifta må samme vegen. Kostnader må kuttes. Det lokker på de tøffe debattene.
Visst kan fylkeskommunen jobbe smartere, effektivisere, ta i bruk ny teknologi og få mer ut av hver driftskrone, som alle andre. Det er sikkert en eller annen stilling i byråkratiet som er til overs også.
Men det er neppe nok.
Da kan fort den fylkeskommunale sparekniven komme til en videregående skole nær deg. Debatten om struktur på samferdsel og på videregående skoler banker stadig hardere på døra. Slipper de løs, ja så er det slutt på å marsjere i takt.
Da er det på med bajonettene og kamp mann mot mann.