Denne uka kom rapporten fra Riksrevisjonen som forteller at vi ikke lærer.
Vi var blitt fortalt at vi hadde verdens beste statsforvaltning og et politi beredt å takle de fleste situasjoner. I det hele tatt, som norske borgere kunne vi føle oss trygge mer eller mindre hvor vi enn var. Hos oss var ting på stell. Det var glansbildet.
Det sprakk
2. juledag 2004 sprakk det. Da veltet bølgene innover strendene i Sørøst-Asia. 84 nordmenn omkom.
Riksrevisjonen refser regjeringens beredskapsarbeid
Den respekterte Norske Skog direktøren Jan Reinås fikk oppgavene med å lede utvalget som skulle evaluere myndighetens innsats. Dommen var knusende.
Foss: – Sjeldent alvorlig kritikk
Knebøy
Det manglet ikke på knebøy fra ansvarlige politikere. Dette skulle ikke gjenta seg var beskjeden. Neste gang vi ble rammet av en katastrofe skulle rutinene være på plass, ble det på tro og ære forsikret om.
Faremo: – Jeg tok på meg en krevende oppgave
Var vi bedre forberedt? Svaret er nei. Det skjedde på ny.
På overordnet plan er det nesten sjokkerende mange likhetstrekk mellom tsunami-rapporten fra Reinås og 22. juli rapporten der arbeidet ble ledet av Alexandra Bech Gjørv.
Gjørv bekymret over Riksrevisjonens beredskaps-kritikk
To katastrofer er aldri like. Vi må ha en beredskap som er rigget for å takle den situasjonen som oppstår. Det hadde vi ikke i 2004 og vi hadde det heller ikke i 2011.
Skjer igjen
Begge deler er grundig dokumentert. Da skulle en kanskje tro at regjeringen, departementene og direktoratene hadde tatt alvoret inn over seg. Så kommer Riksrevisjonens rapport i 2015. Her er det først og fremst Justisdepartementet som rammes.
Anundsen møter etterlatte etter 22. juli
Tre av ni departementer har i liten grad fulgt opp anbefalingene fra tidligere tilsyn. Justisdepartementets styring og oppfølging av fylkesmennenes beredskapsarbeid er mangelfull. og det gjennomføres ingen systematisk evaluering og oppfølging etter øvelser, er hovedpunktene i Riksrevisjonens knallharde kritikk.
Må møte i Stortinget etter beredskapsslakt
Derimot dreier det som om statens mest grunnleggende oppgave, evnen til å beskytte egne borgere i en krisesituasjon. Det som nå avdekkes tyder på at vi har lært skremmende lite av det som har rammet oss de siste drøye 10 årene.