Han var over 40 år da han giftet seg med Katharina von Bora, og hjemmet deres ble det svarte klosteret i Wittenberg. Han var på denne tiden tysk reformator og professor ved universitetet i Wittenberg.

Luther var i utgangspunktet noe skeptisk til å gifte seg med Katharina fordi han mente at hun kunne være for stolt og sjølsikker for ham, og denne stoltheten kunne være vanskelig å forene med den tradisjonelle rollen til mannen som familiens overhode på den tiden. Likevel valgte han å fri til henne etter å latt andre sjanser gå fra seg.

Katharina von Bora var født i 1499 i Lippendorf i Tyskland. Familien var lavadelig og hadde dårlig økonomi.

Det ble ansett som religiøst legitimt og økonomisk fordelaktig å plassere henne i kloster, fordi hun da ble eliminert fra rekken ved fordeling av familiearven. Antakeligvis ble hun som femåring gitt til et benedikterkloster, og da hun var ti år flytta hun inn i Marienthron kloster i Nimbschen.

Klosteret disponerte to avsidesliggende gårder og klosteret var sjølforsynt på landbruksprodukter. Selv om den unge nonnen Katharina ikke arbeidet på markene, fikk hun sin første leksjon i hvordan lede en landbruksbedrift. Dette ble verdifull kunnskap som hun tok med seg videre i livet.

Heinz Schilling (2012) skriver at dagliglivet i klosteret hadde modnet fram en karakter- og viljesterk personlighet hos henne. Hun fikk opplæring i lesing, skriving, sang, og latin, noe som utgjorde et privilegium i forhold til andre jenter med samme utgangspunkt utenfor klosteret.

På en annen side var livet i klosteret strengt regulert og de fikk liten anledning til å snakke med de andre nonnene. Likevel klarte nonnene å få kontakt med hverandre gjennom lav hvisking og bruk av et tegnspråk. De hadde hørt om og blitt begeistret av læren til Luther.

Flere nonner hadde derfor bestemt seg for å rømme fra klosteret. Det var antakeligvis Luther som hadde organisert fluktruten for nonnene bort fra klosteret.

Takket være Leonhard Koppe utførte selv oppdraget, og i 1523 rømte Katharina og elleve andre nonner i lastevognen hans. De ble kjørt til Wittenberg og Luther ble raskt involvert i hva som skulle skje med nonnene.

Den gangen kunne ikke kvinner leve «anstendig» uten at de ble gjenforent med familien sin eller i ekteskapet. På det tidspunktet var det ikke mulig for Katharina å bli gjenforent med familien.

Hun bodde hos flere rike familier i Wittenberg og skaffet seg på den måten verdifull erfaring med organisering og gjennomføring av større hushold. Det ble forsøkt å gifte henne bort, men hun ønsket å gifte seg av kjærlighet.

Schilling (2012) beskriver at Nikolas von Amsdorff snakket med henne om ekteskapet i mars i 1525 der hun skulle ha sagt at hun enten ville ha doktor Luther eller herr Amsdorff til ektemann dersom dette var Guds vilje.

Det gikk rykter om hun var «stolt og hovmodig» på dette tidspunktet siden hun ikke samtykket å gifte seg med de kandidatene som ble foreslått. Ifølge Heinz Schilling skrev Erasmus fra Rotterdam i sin traktat i 1524 at Katharina hadde født et barn kort tid etter bryllupet.

Han måtte på et senere tidspunkt tilbakevise dette ryktet. Hun hadde seks graviditeter i løpet av 8 år og klarte likevel å organisere både familiens- og husholdningens økonomi.

Ifølge Schilling (2012) tok Luther aldri «husets-herre» posisjonen i hjemmet fordi han var opptatt fra morgen til kveld med sine gjøremål som undervisning og oversettelse av Bibelen. Økonomi visste han lite om for han hadde ikke lært seg å omgås penger. Han ville ikke ha honorar for bøkene sine og krevde heller ikke skolepenger fra studentene.

Hjemmet deres, det svarte klosteret, trengte reparasjon og det krevde både innsats og kapital. Klosteret var bygd som en sovefløy med antakeligvis 40 munkeceller og Katharina ville gjøre om disse cellene til 10- 20 rom for studenter og andre personer.

Studentene betalte for kosten og pengene som ble til overs ble brukt til kjøp av mer jord eller til andre prosjekter. Det var veldig mange studenter som ville bo i klosteret sammen med professor Luther. Det ga anseelse og muligheter for en framtidig karriere å bo under hans tak.

Det fortelles også at disse rommene ble brukt til pleie av sjuke i forbindelse med ulike pestutbrudd. Takket være Katharinas innsats steg Luthers husholdning til å bli en av de mest velstående i byen.

Man kan si at Katharina var leder for en mellomstor bedrift på denne tiden. Hagen ble pløyd opp for å brukes til jordbruk og dyrehold.

Luther var litt skeptisk til dette fordi det førte til for mye verdslighet, men Katharina argumenterte med at hun kunne reduserer gjelden deres med å drive med jordbruksproduksjon. Luther søkte råd hos Katharina i ulike situasjoner i sitt daglige arbeide og hun hjalp også til med det reformatoriske arbeidet som Luthers medarbeider.

Etter at Luther døde måtte resten av familien forlate klosteret på grunn av pestutbrudd og krigshandlinger. Katharina døde etter en ulykke 53 år gammel.

Reformasjonen kom til Norge i 1537 og i løpet av kort tid var det norske folket blitt lutheranere. Til tross for at Katharina var å anse som en dyktig yrkeskvinne, mente Luther at kvinnene ikke skulle ha et sjølstendig yrkesliv.

Det er i dag grunn til å tro at lutherdommen ikke fikk ordentlig gjennomslag før pietismen oppsto på 1700-tallet i Norge, og spesielt gjennom forkynnelsen til Hans Nielsen Hauge. Hauge mente kvinnene kunne forkynne på lik linje med mennene, og dette førte også til at noen kvinner ble ledere. Dette likestillingsarbeidet fikk etter hvert mindre betydning for haugianerne, men i dag har kvinnene fått en mer framtredende posisjon både innen kirkeliv og ellers i samfunnet.

Kanskje Katharina von Bora var en av dem som banet vei for at kvinnene har fått denne posisjonen i dagens samfunn?

Ruth-Wenche Hebnes Vinje Foto: privat