Det gjør mange voksne også. Av og til kan vel noen hver kjenne motstand på å skifte fokus, det vil si rette oppmerksomheten mot noe annet enn akkurat der jeg er i øyeblikket. Temaet er interessant.

La oss forfølge det.

Gjenkjenning

Har du tenkt over at noen bare glir sømløst fra handling til handling, og samtidig tåler en del avsporinger uten at neste mål tapes? Det gjelder både barn og voksne.

Men for noen er det å få til endringer en kamp.

Treghet på å skifte fokus kan være plagsom stor, både for den som eier den og de rundt. Av og til kan det låse seg helt. Andre virrer stresset rundt, lett avsporende med mange halvgjorte oppgaver som resultat.

Kjenner du deg igjen? Er det noe som er typisk deg eller kanskje veksler du fra det ene til det andre?

De fleste ønsker nok å flyte kontrollert fra oppgave til oppgave. Det betyr at oppgavene fullføres uten store energitap. Få avsporinger og god evne til å ta en ting av gangen, gjør det lettere. Noen befinner seg mest på ytterkantene, men de fleste beveger seg mellom grader av mer til stede i god flyt til mer hakkete og avsporende atferd.

Takt og rytme i bevegelser

Vet vi noe mer om hva som fremmer følelsen av kontrollert flyt? Kan det ha noe med måten vi beveger oss på? Kan noen skjulte elementer i for eksempel forflytningene våre hjelpe oss til å gjennomføre det vi ønsker – på en god måte? Kan det ha noe med takt og rytme i bevegelser å gjøre? Kan rytme i bevegelser være inngangen til god flytfølelse, en motor som gir mer avslappet gjennomføringskraft? Er det vi selv som må skape overgangsmelodien?

Jeg vil hevde at livet ikke kan leves uten takt og rytme. Tenk hvordan livsviktige organer i kroppen arbeider rytmisk: hjerte, lunger, blodomløp, mage og tarm osv. Det synes vi er innlysende. Men hvorfor skulle ikke bevegelser også være basert på takt og rytme?

Det er bevegelser som opprinnelig eier begrepene takt og rytme. Forutsetningen for alle bevegelser er balanse. Det er derfor god grunn til å undersøke begrepet balanse nærmere.

Endret forståelse og praksis

Som fysioterapeut på Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Molde erfarte jeg at usikker kroppslig balanse var en fellesnevner hos pasientene.

Nysgjerrighet på å finne mer ut av sammenhengen mellom kroppslig balanse og mental kontroll, ga støtet til et fagutviklingsprosjekt som nå har vart i 16 år. Sammen har fysioterapeut Kirsti Leira (Levanger), hjerneforsker Per Brodal (Oslo), en mengde ulike pasienter og undertegnede dypdykket i temaet. Basert på nevrovitenskapelig teori, har vi gjort praktiske erfaringer som har gitt viktige erkjennelser.

Det er knapt noe vi ikke har prøvd ut i balansens tjeneste. Prøving og feiling krever utstrakt tålmodighet. Mange mislykkede forsøk har gjort oss sikrere på konklusjonene våre. Den nye tilnærmingen balansekoden/læringsorientert fysioterapi har et praktisk innhold som vi erfarer er treffsikkert og samtidig enkelt nok å lære – for alle. Etter over 40 år i praksis kan jeg glede meg over å kunne hjelpe bedre og mer effektivt de som sliter med kontroll i hverdagen.

Fra stress til følelsen av flyt

Taktfaste bevegelser er særmerket av faste forutsigbare intervaller. Å lære hvor lang tid en handling tar, er basert på å kunne fornemme takten i utførelsen. Rytme bygger på takt. Takten ligger i bunnen og holder orden på rytmen.

Rytme skaper liv og røre. Det er lettest å lære nytt med taktfaste bevegelsessekvenser. Når en bevegelse eller en ferdighet er innlært, oppleves det at den går av seg selv i rytmisk flyt med høy grad av letthet.

Balanse er ferskvare. God evne til å være oppmerksomt til stede her og nå er også ferskvare. Som alt annet må også dette læres og videre ivaretas gjennom stadige oppdateringer. Barnet øver og øver på å nå sine mål, og aner ikke at det hele tiden øver opp balanse og god konsentrasjonsevne.

Når vi kobler oppøving av full konsentrasjon under oppdatering av balansen, treffer vi åpenbart noe viktig. Gjøres dette taktfast i et bestemt mønster, lettes innlæringen.

Barnets utvikling fra nyfødt til gående har vist oss veg. Svimle pasienter er også gode veiledere. Åpenbare balanseproblemer åpner mulighetene for å høste erfaringer mens vi sammen prøver ut. Først to år ut i prosjektet ble håndens ubestridte rolle for balansen synliggjort nettopp i et slikt samarbeid. Under oppreising fra sittende til stående oppsto svimmelhet og kvalme prompte. Det skjedde dersom taktfast framdrift, full konsentrasjon om oppgaven og hender på kroppen, ikke ble ivaretatt.

Livslang læring

Blir du nysgjerrig på hvordan takt og rytme kan bidra til flytfølelsen – og dermed lette de mange utfordrende overgangene i hverdagen – kan du gå inn på hjemmesiden vår www.balansekoden.no. Vi har utviklet 10 bevegelsesverktøy.

Her presenteres de som små filmsnutter med kommentarer. Med øving er det mulig for alle å lykkes. Systematisk innsats krones med livslang læring. Forebyggende innsats gir gevinst både kroppslig og mentalt.

Etter å ha prøvd ut det første verktøyet sa en pasient spontant: Jeg henter meg inn igjen, og får lyst til å gå videre. Er ikke det nettopp kjernen i å oppleve kontrollert flyt i hverdagens mange gjøremål?

Slike uttalelser inspirerer, spesielt når det kommer fra en som sliter med en anspent og vond kropp og et slitent hode. Hun ble inspirert til å øve videre for å innarbeide eierskapet til en grunnleggende takt som nettopp tilrettelegger for gode overganger. Det er lov å prøve!