15 år er gått siden etableringen av Helse Midt-Norge som statlig regionalt helseforetak. Regionen omfatter de to trønderlagfylkene, Møre og Romsdal og Bindal fra Nordland fylkeskommune. Helse Midt-Norge er en robust konstruksjon som har gitt oss mulighet til å etablere en god regionalisert spesialisthelsetjeneste med et universitets- og regionsykehus for vel 700 000 innbyggere.

I felleskap har vi klart å bygge det nye universitetssykehuset i Trondheim og i fellesskap skal vi bygge blant annet et nytt sykehus for befolkningen på Nordmøre og i Romsdal, og gå til anskaffelse av en ny elektronisk pasientjournal gjennom prosjektet Helseplattformen. IKT-satsingen skjer i samarbeid med kommunene og vil være en utdyping av samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenestene. Prosjektet er en regional utprøvingsarena for den nasjonale målsettingen om én innbygger – én journal.

For tiden går det en debatt både rundt kommunesammenslåinger, regioninndelinger og eventuell flytting av kommuner til andre fylker/regioner. Her i Midt-Norge er det allerede klart at Trøndelag blir ett fylke, mens det i Møre og Romsdal har vært krefter som ønsker å dele fylket og dermed ende opp i ulike regionsammenslutninger. Foreløpig er det vel klart at Møre og Romsdal fortsetter som eget fylke. Tidvis virker det som helse glemmes i den aktuelle regiondebatten. Det har som nevnt innledningsvis, blitt fremført sterke argumenter for at bare deler av Møre og Romsdal burde bli en del av det nye Trøndelagsfylket, mens resten kunne gå til region Vest.

Stortinget var i forbindelse med behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan klar på at spesialisthelsetjenesten i Norge skal bygges rundt de fire regionsykehusene; Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, St Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Kvinnslandsutvalgets utredning om organisering og styring av spesialisthelsetjenesten som nå er ute til høring, gir også sterke argumenter for en regionvis organisering av tjenesten.

Kan en ny regioninndeling påvirke inndelingen i regionale helseregioner? Et tankeeksperiment kunne være at regioninndelingen i Midt-Norge gikk ved Romsdalsfjorden. Det ville innebære at nærmere 200 000 innbyggere fra Midt-Norge kunne bli en del av en ny region Vest med utgangspunkt i Sogn og Fjordane og Hordaland fylker.

Hvis Helse Midt-Norge mister et befolkningsgrunnlag på nærmere 200 000 innbyggere vil det innebære en betydelig reduksjon i regionens muligheter til å investere i nye bygg og nytt medisinsk utstyr fordi den totale økonomiske kraften i det regionale helseforetaket vil bli nærmere 30 prosent mindre. Det vil også være et betydelig faglig tap å miste ansatte, befolkning og næringsliv fra et av Norges mest innovative distrikter.

For universitetssykehuset St Olavs Hospital vil ikke det bare bety færre pasienter knyttet til universitets- og regionsfunksjoner, men også en reell nedbygging av sykehuset som faglig flaggskip i regionen med færre ressurser både av personell og kapasitet. Det ville kunne innebære en lavere internasjonal status for universitetssykehuset som utgangspunkt for utdanning og forskning. Det skal ikke undervurderes hvordan universitetsfunksjonen og de fleste regionale sentre bidrar til økonomisk og faglig handlingsrom for det mest spesialiserte sykehuset i regionen.

Derfor er ikke regiondebatten uinteressant ut fra et helseperspektiv og særlig ikke for spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. Vi trenger en sterk helseregion for å møte de utfordringene vi står overfor og vi trenger en sterk rekrutteringsbase for dyktige medarbeidere. Vi har gjennom mange år klart å etablere gode faglige samarbeidsrutiner og pasientforløp i regionen, og håpet vårt er at dette perspektivet ikke glemmes i den pågående regiondebatten.

Ambisjonen må være å gi befolkningen i Midt-Norge fremragende helsetjenester, slik vi har formulert det i vår Strategi 2030. Skal vi lykkes med det må vi være gode lagspillere og gripe de muligheter som ny kunnskap og teknologi gir oss. Det er når vi spiller hverandre gode og utnytter hverandres fortrinn at vi kommer lengst.