I begynnelsen på desember la Regjeringen fram en Stortingsmelding om Fagskolen: «Fagfolk for fremtiden». Stortingsmeldingen inneholder mange fagre ambisjoner om fagskolen, men Regjeringen vil ikke iverksette tiltak for å kunne realisere ambisjonene.
I meldingen heter det: «Regjeringens visjon er at fagskoleutdanning på sikt skal være mer attraktiv, ha flere studenter, større fagmiljøer og at fagskolesektoren som helhet skal være mer synlig og mer ettertraktet i arbeidslivet.»
Svidd gummi på yrkesmesse
I en NOU 2014 «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» mente Fagskoleutvalget at det er behov for omfattende endringer i fagskolen fordi den har en uklar plass og svake status i det norske utdanningssystemet, fordi kvaliteten og styringen er for svak og fordi fagskolen har en utilstrekkelig finansiering.
I Stortingsmeldingen som Regjeringen nå har lagt fram er det flere forslag som vil kunne øke kvaliteten, statusen og styringen av fagskolen, men det monner lite når det ikke gjøres noe med eierskapet og ikke nok med finansieringen.
Mangelfull finansiering
Fagskoleutvalgets NOU i 2014 slo fast at «fagskolen har en utilstrekkelig finansiering».
Nå vil Regjeringen at fagskolene skal ha en «stabil og forutsigbar finansiering» og foreslår at fagskoleutdanning skal gå som øremerket tilskudd til fylkeskommunene over statsbudsjettet.
Det er et skritt i riktig retning at Regjeringen i meldingen sier at den vil trappe opp finansieringen til fagskolen, men hva betyr «å trappe opp»?
«Kompetansen i sentrum for fremtiden»
Regjeringen avfeier galant at noen studieretninger er dyrere enn andre med formuleringen «det mangler objektive kriterier som reflekterer utgiftsbehovet». Dette til tross for at Deloitte og NIFU i februar 2016 påviste at en student på de dyreste fagene kostet 206.000 kroner pr. år og at en student på de billigste fagene kostet 98.000 kroner pr. år. Havbruk og maritim er blant de dyreste studieretningene.
Lite aktivt eierskap
Regjeringen vil at fagskolene skal bevege seg i retning av høgskolene og universitetene. Bra. Den vil også åpne for at fagskoleutdanning kan kalles for høgere yrkesutdanning. Bra. Men den vil ikke at de som eier og drifter høgere utdanning i Norge (Staten) skal få ansvaret for høgere yrkesutdanning.
Ansvaret skal fortsatt ligge hos dem som administrerer videregående opplæring (Fylkene). Selv om det er dokumentert (NIFU) at fylkene i liten grad har hatt en aktiv rolle som forvalter av fagskoletilbudene.
Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!
I Møre og Romsdal er det er det to fagskoler og 25 videregående skoler. Det er lett å forstå hvorfor de videregående skolene får hovedfokus hos skolepolitiske beslutningstakere.
Det var i Stortingets behandling av regionmeldingen våren 2016 at flertallet slo fast at ansvaret for fagskolene fortsatt skal ligge på det regionale folkevalgte nivået. Er det slik at fagskolens interesser ofres på altret til de nye regionene?
Desentralisert struktur
Sterke krefter har i mange år jobbet for å redusere antall fagskoler og sentralisere de til noen få «tunge».
Eva (15) til kjernefysiker: – Jeg vil gjøre som deg
For Møre og Romsdal bør den maritime fagskolen i Kristiansund bestå, men at elevene tar noe av undervisningen ved fagskolen i Ålesund.
Det er den eneste måten fagskolen i Kristiansund kan kjempe imot sentraliseringskreftene og videreføres.
Fortsatt uklar posisjon
Regjeringen har ambisjoner om at fagskolen skal styrkes som utdanningsalternativ og det er mye positivt om fagskolen i Stortingsmeldingen som nå er lagt fram.
«Jenter må velge teknologi og realfag»
Under regjeringen Bondevik i 2000 ble det lagt fram en utredning om fagskolene som hadde overskriften «Mellom barken og veden».
Slik er det for fagskolen fortsatt. Med den Stortingsmeldingen som nå er lagt fram hadde Regjeringen mulighet til å ta Fagskolen ut fra en krevende i-mellom-posisjon.
Den muligheten har den ikke tatt. La oss håpe at Stortinget griper denne muligheten når de skal behandle meldingen første halvår 2017.
Les flere kronikker på smp.no!
Maritimt Forum Nordvest mener at utdannings-Norge må bestemme seg for hva man egentlig vil med fagskolen og ta konsekvensen av det.
Vi trenger flere som kan utføre, ikke bare utrede. Norges konkurransekraft er avhengig av en arbeidsstyrke som har høy og relevant kompetanse.
Å bruke penger på utdanning er en investering for framtiden. Derfor må det mer penger på bordet for fagskolen. Og vi må anse fagskoleutdanning som en høgere utdanning og drifte skolen deretter.
Arnfinn IngjerdMaritimt Forum Nordvest
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.