Lang utdanning Lektorer har gjerne seks og sju år med studier på høgskole eller universitet bak seg. At alle lærerutdanningene nå blir gjort om til tilsvarende femårige mastergradsstudier, ønskes velkommen av Møre og Romsdal lektorlag. 
            (Foto: NTB SCANPIX)

Lang utdanning Lektorer har gjerne seks og sju år med studier på høgskole eller universitet bak seg. At alle lærerutdanningene nå blir gjort om til tilsvarende femårige mastergradsstudier, ønskes velkommen av Møre og Romsdal lektorlag. Foto: NTB SCANPIX

Kronikk om utdanning:

«Hvorfor er lektorene viktige?»

Når undertegnede forteller at jeg er lektor, spør mange meg: Hva er det? Og hva gjør en lektor?
Kronikkforfatter Pål Aarsæther er leder i Møre og Romsdal lektorlag.
            (Foto: Pressefoto)

Kronikkforfatter Pål Aarsæther er leder i Møre og Romsdal lektorlag.Foto: Pressefoto

Benevnelsen kommer fra latin og betyr rett og slett «en som leser». Kort fortalt er en lektor en som foreleser i skoleverket med en universitetseksamen av høgere grad, det vil si tidligere hovedfag eller den nåværende mastergraden. Lektorene har spisset fagkunnskap på to-tre fagområder, med fordypning på ett område.

Tradisjonelt var lektorene ofte filologer eller realister og underviste i gymnaset. Førstnevnte kan ha årsstudier i engelsk, historie og samfunnsfag fra universitet, toppet først med et mellomfag på et halvt år og så et hovedfag (i dag mastergrad) på to år i ett av fagene, for eksempel historie. Realister har ofte fysikk, kjemi og matematikk i fagkretsen.

Nå er de nye lektorutdanningene på universitetene i vinden. Dette er femårige løp som leder til mastergrad. Dette er svært populære studier med høye karakterkrav, på grunn av stor søknad. Møre og Romsdal lektorlag er svært fornøyd med denne utviklingen, og ser lektorutdanningene som et stort kvalitativt løft for skoleverket.

6–7 års høgere utdanning

I dag finner en lektorer innenfor de fleste fagfelt og skoleslag, ikke minst tekniske fag. Lektortittelen krever at man har en mastergrad.

For å undervise må man også ha et årsstudium i pedagogikk, da får man benevnelsen lektor med tilleggsutdanning. Det betyr at lektorene ofte har mellom seks og sju år eller mer med studier på universitet- eller høyskolenivå.

Norsk Lektorlag er en del av Akademikerne, en arbeidstakerorganisasjon for langtidsutdannede, som leger, jurister, tannleger og arkitekter.

Lektorene er faglig sterke. De har gode analytiske evner og svært spisset kunnskap, samtidig som de ser «det store bildet». Medlemmene til Møre og Romsdal Lektorlag kjennetegnes ved at de lever og ånder for fagene. For tross alt har de spesialisert seg i tre-fire år i det faget en har hovedfag eller mastergrad i. Man gjør ikke det uten en viss indre motivasjon!

Dette resulterer i en sterk formidlingsevne – og glede ved å dele sin kunnskap og inspirere nye generasjoner til å bli faglig sterke og nysgjerrige, utvikle kritisk sans og dannelse. Lektorene skal være faglig sterke og stille klare krav til elevene, men også utvise empati og tilrettelegge undervisningen.

Faglig oppdatert

Tidligere var lektorene embetsmenn utnevnt i statsråd og underviste i gymnaset. I dag finner man dem fra grunn- og musikkskolen til videregående og universitetet. Utviklingen reflekter fremveksten av kunnskapssamfunnet, hvor kunnskap blir sett som en strategisk viktig ressurs for å opprettholde og videreutvikle den norske økonomien og velferdsstaten.

Dette krever at lektorene er oppdatert på det siste innenfor fagområdet sitt, at de fordyper sin kunnskap og utvikler sin undervisning kontinuerlig.

Vi skal være oppdatert på det siste innen forskning og aktuelle hendelser som kan relateres til fagene våre og gjøre undervisningen aktuell og motiverende.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Lektorene er viktige

Mange spør meg så om lektorene er viktige? Trenger virkelig samfunnet disse spesialistene? Svaret er et klart «ja»! Med den pågående fornyingen av læreplanen og økt fokus på dybdelæring, vil lektorenes kompetanse være viktigere enn noen gang tidligere.

Vi skal ikke skue langt utenfor landets grenser for å se beviset på at lektorene gjør en forskjell i skoleverket. Finland er som kjent rangert i toppen av alle internasjonale skolemålinger de siste årene.

Her undervises elever på alle skoletrinn av lektorer, med andre ord samtlige lærere har mastergrad. Deres status er høy og kun 14–16 prosent av søkerne på lektorutdanningene kommer inn, mens i Norge sliter vi med å fylle opp studieplassene på lærerhøyskolene.

Alle lærerutdanningene i Norge skal nå gjøres om til tilsvarende femårige mastergrader, og Møre og Romsdal Lektorlag ønsker velkommen denne utviklingen på økt faglig fokus. De siste tiårene har både antallet lektorer økt og rollen vår forandret seg drastisk. Mange er fremdeles filologer og realister, men antallet lektorer øker raskt innenfor tekniske og andre fag. Ikke sjeldent har de lange karrierer bak seg i offentlig sektor eller private næringsliv, erfaringer lektorene tar med seg inn i skoleverket på toppen av de allerede sterke faglige kvalifikasjonene.

Derfor kan jeg trygt si til dem som spør at:

Jo, lektorene er viktige. For vårt kjerneoppdrag er å formidle kunnskap og bygge kunnskapssamfunnet videre.

Pål Aarsæther
Leder, Møre og Romsdal lektorlag

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå