Kronikk om fiskeriforvaltning

«Dramatisk for våre døyande fuglefjell»

Som gammel sildebas med erfaring tilbake til 1950-åra og havforsker Finn Devolds tid, er jeg fremdeles opptatt av det som skjer i havområdene våre.

Inntar nye områder Makrellen inntar stadig nye områder i Nordatlanteren, og kronikkforfatteren – en av veteranene i Sunnmørsk fiskerinæring, mener at dette kan være forklaringen til at både sjøfugler og andre fiskearter er truet. Han tar til orde for en mer helhetlig bestandsforvaltning, en såkalt økosystembasert forvaltning. Bildet viser et makrellkast på rundt 250 tonn tatt av ringnotbåten «Fiskeskjær» fra Strand-rederiet i Ålesund for noen år siden.  Foto: Staale Wattø

Kronikk

Se også: - Makrellen viktig årsak

Ornitolog Alf Ottar Folkestad publiserte i 2013, en artikkel med tittel «Dramatisk for døyande fuglefjell». Han omtaler her fuglefjellet på Runde.

Dagens situasjon er verre, og gjelder de fleste fuglefjellene langs norskekysten. Grunnen er at matsituasjonen over flere år er blitt betydelig dårligere, slik at ungene sulter i hjel! Det kommer også rapporter fra Island om at sjøfuglbestandene der har fått store problemer de siste årene på grunn av matmangel.

Jeg deltok i fiskerikonferansen «Havblikk» i Midsund 6. og 7. juli. Undertittel het «Et hav med eller uten fiskere». Et av foredragene, «Står vi ovenfor en økologisk krise i Nordatlanteren?», var ved forskningsdirektør i Havforskningsinstituttet Geir Huse. Dette var for meg den viktigste saka under de to konferansedagene!

Grytten på fiskerikonferanse: Mener Ålesund kan miste fiskeri-statusen

Gir makrellen økologisk kollaps?

Noen generelle ting: Makrellen beiter på egg, larver, yngel og voksen fisk av for eksempel brisling. Den beiter også på maten til kystbrisling, raudåte. Derfor påvirker makrellen mange bestander fra «alle retninger»! Den har i flere år overtatt kysten og fjordene og beitet ned kysttobisen, som er viktig føde for sjøfugler som lundefugl og krykkje, noe som har bidratt til den dårlige mattilgangen for disse sjøfuglartene.

Den vanlige oppfatning både fra presse og organisasjoner over flere år, har jo hele tiden vært å legge ansvaret for denne negative utviklingen over på fiskerne.

Grunnet blant annet sjøtemperatur og at det er vanskelig å beregne bestandsøkningen, har makrellbestanden hatt en eksplosiv øking over mange år.v (Viser til kart over registreringene under makrelltoktet i 2016, se på toktrapport: https//www.imr.no/filarkiv/2016/08/iessns report 2016.pdf/nb-no)

Denne oversikten viser registreringene fra 60 grader nord, og dekker derfor ikke hele bestanden! Det er i tillegg makrell i hele Nordsjøen, Skagerak, Oslofjorden, deler av Kattegat og områdene vest av De britiske øyer og Irland. Makrellen er observert ved Jan Mayen hvor den beiter på lodde, den er registrert ved Longyearbyen og det er registrert makrell i Varangerfjorden. Den er observert langs kysten av Øst-Grønland helt til sørspissen, og i 2014 utgjorde eksport av makrell 25 prosent av de totale eksportinntektene til Grønland.

Radikal utvikling

Denne radikale utviklingen har foregått i flere år. Jeg har «gått» noe tilbake i tid, det har i mange år fra enkelte hold, blitt advart om at utviklingen av makrellbestanden vil få negativ innvirkning på andre fiskebestander i våre nordlige havområder. Det som i mine øyne gjør situasjonen enda mere betenkelig, er observasjonene av store registreringer av småmakrell i våre havområder i 2017 både fra den sterke 2014- og 2016-årsklassen!


Kan støvsuge havet etter fiskeyngel

Fisk makrellen kraftig ned i Nordsjøen, meiner pensjonert havforskar. Mangelen på sjøfugl er ein indikasjon på at det er noko alvorleg som skjer i havet, seier han.

NVG-silda og villaksen er to av de viktigste fiskebestandene som er truet av en enorm makrellbestand. Makrellen beiter i det samme matfatet som silda, i tillegg beiter den også på sildeyngelen.

Vi må tilbake til 2004 for å finne store årsklasser av NVG-sild. Larvene og yngelen driver med strømmen nordover og inn i Barentshavet, beitepresset på sildelarvene og yngelen fra makrellen i dette området kan føre til at store årsklasser uteblir.

Villaksens største fiende

Det er ikke lakselus, men makrell som er det største problemet for villaks i dag, sier havforsker Jens Chr. Holst, som holdt foredrag på Lofotseminaret i Nusfjord i Lofoten i juni.


- Runde dør som fuglefjelløy

Alle som har opplevd Runde som Sør-Norges store fuglefjell, vil aldri få den opplevelsen igjen. Fuglefjellet vest i havet er døende.

Han får full støtte fra villaksforkjemper Jan Melseth fra Sykkylven, som er leder i Sunnmøre elveeierlag. «Matmangel i havet verre enn lakselus!» «Oppvekstforholda for smolten er ei mykje større utfordring enn lakselusproblematikken», sa Jan Melseth til Sunnmørsposten 10. november 2016.

Havforsker Jens Chr. Holst, som fram til 2013 var ansatt i Havforskningsinstituttet, sluttet fordi han ble motarbeidet og ikke fikk gjennomslag for sine ideer om såkalt «økosystembasert forvaltning» av ressursene i havet, istedenfor hver art for seg slik man har forvaltet fram til i dag! (Dag og Tid)

Jeg er av den oppfatning at Havforskningsinstituttet i mange år har fått «leve sitt eget liv» uten styring av våre ansvarlige politikere. Kritiske spørsmål fra fiskerne, har ofte blitt møtt med en til dels arrogant holdning og svar som: «dere tror, men vi vet» og «dette kan vi og dette vet vi!» Samtidig har fiskerne blitt beskyldt for grådighet og kortsiktig tenkning.

På tide å tenke nytt

Fiskerne starta i 2014 «Pelagisk Dugnad», en organisasjon med mål for å få til et samarbeid mellom HI og pelagiske fiskere. Det var denne organisasjonen som, med finansiering fra Norges Sildesalgslag og Fiskebåt, oppnådde at HI på nytt starta med overvåking av gyteinnsiget for NVG-bestanden vinteren 2015. Dette toktet ble avsluttet etter vinteren 2008, uvisst av hvilken grunn?

Det er sannelig på tide å tenke nytt!

Fiskerne har hatt en veldig god erfaring med «Pelagisk Dugnad». Uten det arbeidet «Pelagisk Dugnad» har lagt ned, og det resultatet det har medført, hadde fiskernes forhold og samarbeid med HI vært noe helt annet enn det er i dag!

Hva med en «Kystens Dugnad», hvor alle med interesse for sjøfugl, laks og livet i havet og fjordene, generelt går sammen og kjemper for et nytt forvaltningsregime for pelagisk fisk? En del av konsekvensene til at dette har fått utvikle seg så negativt, ligger i en mangel på gode nok metoder, for å bestemme de reelle størrelsene på de pelagiske bestandene våre.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

HI har nå publisert rapporten fra mai toktet i Norskehavet. Dette er et tokt for å beregne mengde og utbredelse av gytebestanden for norsk vårgytende sild.

Det jeg ser som en positiv utvikling, er forekomstene som er angitt på kysten av Øst- og Nord-Island.

Dersom denne delen av bestanden, tar opp sitt gamle vandringsmønster mot kysten av Vestlandet, gir dette en mulighet til å oppnå et gyteresultat, som positivt kan påvirke matsituasjonen til bla. sjøfuglene på Runde. Fra mitt ståsted, vil jeg betegne situasjonen slik: Den økologiske kollapsen som er oppstått i Norskehavet, er et resultat av en alvorlig forvaltningsskandale, der man i flere år har forsket på hver enkelt bestand for seg selv.

Forslag om å starte med såkalt «økosystembasert forskning og forvaltning» har i flere år blitt motarbeidet innad i Havforskningsinstituttet.

Man ser nå omfanget og resultatet av hvor alvorlig denne situasjonen har utviklet seg, spesielt ved å se på sjøfuglbestandene langs norskekysten.

Jan Andreas Johansen
Pensjonert sildebas

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.