Kronikk om makrellbestanden

«Markedskonsekvenser av økt fiske»

Makrellbestanden i Nord-Atlanteren har vokst seg stadig større. Et alternativ for å redusere bestanden og dens påvirkning på økosystemet er å øke fisket.

Økonomi Finn-Arne Egeness mener det er grunn til å tro at et fiske for å redusere makrellbestanden vil øke inntektene og fortjenesten i hele verdikjeden.   Foto: Staale Wattø

Nordatlantisk makrell
  • Norsk fangst i fjor: 242.000 tonn
  • Norsk fangstverdi 2016: 2 433 millioner kroner
  • Norsk eksportverdi 2016: 4 100 millioner kroner
  • Norsk fangstverdi i 2017
  • Anbefalt totalkvote for 2017 er på 847.185 tonn Norsk kvote for 2017: 234.500 tonn
Kronikk

Fordi verdensmarkedet for makrell er stort, kostandene med å fiske makrell lave og etterspørselen relativ prisuelastisk, vil hele verdikjeden tjene penger hvis kyststatene bestemmer seg for å øke fisket for å redusere bestanden.


– Makrellen har gjort reint bord frå Stad til Vikna

Fiske etter småmakrell langs kysten må bli lovleg, meiner fiskeskipper Kurt Ellingvåg på Herøy-båten «Vestbas». Frå Stad til Trøndelag såg han nesten ikkje ein sei.

De siste årene har den atlantiske makrellen spredt seg over stadig større områder, og bestanden er på topp i både mengde og geografisk utbredelse.

Hver enkelt makrell vokser imidlertid saktere og Havforskningsinstituttet forteller at en fire år gammel makrell i 2005 veide like mye som en åtte år gammel makrell i 2013.

Robust bestand

Når bestanden vokser i utbredelse, må makrellen bruke mer energi på vandring mellom gyte- og beiteområdene, samtidig som økt tetthet i beiteområdene gir mindre mat til hvert enkelt individ.

Når makrellen er tynnere enn normalt etter beitesesongen, reduseres likeledes sjansen både for å overleve og få levedyktige avkom.

Til tross for at fisket har vært høyere enn anbefalt de siste årene, har makrellbestanden vokst. Det forteller om en robust bestand som har tålt høyere fiskedødelighet enn først antatt.

Økt fiske?

Noen miljøer antyder at det er en større trussel å fiske for lite enn for mye makrell, fordi en stor bestand har betydelig innvirkning på arter lavere i næringskjeden.

Temaet har likeledes vært diskutert i Sunnmørspostens de siste ukene. Et alternativ for å håndtere en stadig voksende makrellbestand er derfor å redusere den gjennom økt fiske. Hvordan vil markedet reagere på et slikt fiske og vil det i det hele tatt være lønnsomt?

Tall fra Pelagic Fish Forum antyder at den globale fangsten av ulike makrellarter er på rundt 5 millioner tonn i år, hvis rundt en fjerdedel er atlantisk makrell.


Mykje av silda er skrinn og mager

– Har aldri sett havet så dødt

Mykje av silda er skrinn og mager. Makrellen raderer ut sild, brisling og tobis langs kysten, meiner erfaren fiskar.

Det gjør makrellen til en av de største kommersielle fiskeartene i verden og antyder at forbrukere i en rekke markeder over hele verden spiser makrell.

Handelsstatistikken fra Norges Sjømatråd viser direkteeksport av fryst norsk makrell til mer enn 60 land over hele verden. Japan er det markedet som kjøper mest norsk makrell.

Mindre prisfølsom

Når kvotene øker blir eksportmønsteret mer fragmentert. I perioder har eksempelvis land som Nigeria og Egypt kjøpt store mengder norsk makrell.

Det antyder at atlantisk makrell er et alternativ til andre og billigere pelagiske arter for forbrukere over hele verden når den er økonomisk tilgjengelig.

Den historiske sammenhengen mellom endring i fangst og påfølgende endring i pris viser at makrellen er mindre prissensitiv enn andre pelagiske konsumarter.

Våre modeller antyder en nedgang i førstehåndsprisen per kilo makrell på 46 prosent hvis kvoten av atlantisk makrell dobler seg.

Til sammenligning vil en lignende økning på sild føre til prisfall på nesten 70 prosent. Det er imidlertid verdt å merke seg at et slikt tilbudssjokk ligger utenfor tidligere observasjoner i våre modeller.

Enorm fangstkapasitet

Fangstkapasiteten til havs er enorm, de 73 havgående ringnotfartøyene og de 16 pelagiske trålerne i Norge kan fiske mer enn 1 000 tonn hver i uka, avhengig av fangsteffektivitet og avstand til fiskefeltet.


Kronikk om fiskeriforvaltning

«Dramatisk for våre døyande fuglefjell»

Som gammel sildebas med erfaring tilbake til 1950-åra og havforsker Finn Devolds tid, er jeg fremdeles opptatt av det som skjer i havområdene våre.

I tillegg kommer en betydelig kapasitet i kystflåten og blant SUK-erne. Det er derfor i større grad landsiden som vil sette begrensninger. Produksjonskapasiteten i norsk pelagisk konsumindustri er på rundt 18 000 tonn i døgnet.

Det gir en kapasitet på rundt 125.000 tonn i uka og rundt 400.000 tonn i måneden. Et slikt fiske vil imidlertid bidra til travle og utfordrende dager for alle aktørene nedstrøms i verdikjeden og ikke minst for likviditeten til den landbaserte industrien.

Landindustriens bankforbindelser vil derfor få en sentral rolle i et eventuelt fiske for å redusere makrellbestanden.

Til mel og olje?

Makrellen er svært godt egnet til produksjon av fiskemel og fiskeolje på grunn av høyt fettinnholdet og påfølgende høyt oljeutbytte. Parallelt foregår makrellfisket på en tid av året hvor det er begrenset fiske etter andre arter til denne anvendelsen.

Det er imidlertid grunn til å tro at prisnivået gjør at en slik anvendelse av makrellen vil være svært begrenset, i hvert fall slik prisen på pelagisk fisk til mel og olje har utviklet seg de siste 6 månedene.

Ubegrenset marked

Basert på våre modeller og samtaler med internasjonale aktører er markedet for fryst makrell nærmest ubegrenset med en eksportpris på USD 1 per kilo. Tar man høyde for marginene til industrien, antyder det en pris til fisker på rundt NOK 6 per kilo.


Gode tider for makrellfisket

Ferskmarkedet betaler godt for makrellen som fiskes for tiden, og makrellen som fiskes er mye større enn i fjor.

Havfiskeflåten er svært effektiv og marginalkostnadene med å fiske makrell er under NOK 0,5 per kilo før lott til mannskap. Det er derfor grunn til å tro at et fiske for å redusere makrellbestanden vil øke inntektene og fortjenesten i hele verdikjeden.

Hvorvidt er slik fiske skal gjennomføres, må imidlertid være opp til havforskerne og myndighetene å avgjøre.

Finn-Arne Egeness
Bransjeanalytiker sjømat, Nordea Bank

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.