Fordi verdensmarkedet for makrell er stort, kostandene med å fiske makrell lave og etterspørselen relativ prisuelastisk, vil hele verdikjeden tjene penger hvis kyststatene bestemmer seg for å øke fisket for å redusere bestanden.

Hver enkelt makrell vokser imidlertid saktere og Havforskningsinstituttet forteller at en fire år gammel makrell i 2005 veide like mye som en åtte år gammel makrell i 2013.

Robust bestand

Når bestanden vokser i utbredelse, må makrellen bruke mer energi på vandring mellom gyte- og beiteområdene, samtidig som økt tetthet i beiteområdene gir mindre mat til hvert enkelt individ.

Når makrellen er tynnere enn normalt etter beitesesongen, reduseres likeledes sjansen både for å overleve og få levedyktige avkom.

Til tross for at fisket har vært høyere enn anbefalt de siste årene, har makrellbestanden vokst. Det forteller om en robust bestand som har tålt høyere fiskedødelighet enn først antatt.

Økt fiske?

Noen miljøer antyder at det er en større trussel å fiske for lite enn for mye makrell, fordi en stor bestand har betydelig innvirkning på arter lavere i næringskjeden.

Temaet har likeledes vært diskutert i Sunnmørspostens de siste ukene. Et alternativ for å håndtere en stadig voksende makrellbestand er derfor å redusere den gjennom økt fiske. Hvordan vil markedet reagere på et slikt fiske og vil det i det hele tatt være lønnsomt?

Tall fra Pelagic Fish Forum antyder at den globale fangsten av ulike makrellarter er på rundt 5 millioner tonn i år, hvis rundt en fjerdedel er atlantisk makrell.

Handelsstatistikken fra Norges Sjømatråd viser direkteeksport av fryst norsk makrell til mer enn 60 land over hele verden. Japan er det markedet som kjøper mest norsk makrell.

Mindre prisfølsom

Når kvotene øker blir eksportmønsteret mer fragmentert. I perioder har eksempelvis land som Nigeria og Egypt kjøpt store mengder norsk makrell.

Det antyder at atlantisk makrell er et alternativ til andre og billigere pelagiske arter for forbrukere over hele verden når den er økonomisk tilgjengelig.

Den historiske sammenhengen mellom endring i fangst og påfølgende endring i pris viser at makrellen er mindre prissensitiv enn andre pelagiske konsumarter.

Våre modeller antyder en nedgang i førstehåndsprisen per kilo makrell på 46 prosent hvis kvoten av atlantisk makrell dobler seg.

Til sammenligning vil en lignende økning på sild føre til prisfall på nesten 70 prosent. Det er imidlertid verdt å merke seg at et slikt tilbudssjokk ligger utenfor tidligere observasjoner i våre modeller.

Enorm fangstkapasitet

Fangstkapasiteten til havs er enorm, de 73 havgående ringnotfartøyene og de 16 pelagiske trålerne i Norge kan fiske mer enn 1 000 tonn hver i uka, avhengig av fangsteffektivitet og avstand til fiskefeltet.

Det gir en kapasitet på rundt 125.000 tonn i uka og rundt 400.000 tonn i måneden. Et slikt fiske vil imidlertid bidra til travle og utfordrende dager for alle aktørene nedstrøms i verdikjeden og ikke minst for likviditeten til den landbaserte industrien.

Landindustriens bankforbindelser vil derfor få en sentral rolle i et eventuelt fiske for å redusere makrellbestanden.

Til mel og olje?

Makrellen er svært godt egnet til produksjon av fiskemel og fiskeolje på grunn av høyt fettinnholdet og påfølgende høyt oljeutbytte. Parallelt foregår makrellfisket på en tid av året hvor det er begrenset fiske etter andre arter til denne anvendelsen.

Det er imidlertid grunn til å tro at prisnivået gjør at en slik anvendelse av makrellen vil være svært begrenset, i hvert fall slik prisen på pelagisk fisk til mel og olje har utviklet seg de siste 6 månedene.

Ubegrenset marked

Basert på våre modeller og samtaler med internasjonale aktører er markedet for fryst makrell nærmest ubegrenset med en eksportpris på USD 1 per kilo. Tar man høyde for marginene til industrien, antyder det en pris til fisker på rundt NOK 6 per kilo.

Hvorvidt er slik fiske skal gjennomføres, må imidlertid være opp til havforskerne og myndighetene å avgjøre.

Finn-Arne EgenessBransjeanalytiker sjømat, Nordea Bank

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.