I 15 år har jeg misjonert for en viktig sak: Håndverket og viktigheten av praktisk kunnskap. I dagens samfunn er akademisk utdanning og teoretisk kunnskap svært høyt verdsatt, vi leser om generasjon prestasjon og hører om barn og unge som sliter med å finne sin vei.

Yrkesfag har i mange år vært et valg for de med en spesiell interesse for håndverk, for skoletapere og de som ikke kunne sitte stille.

Holde håndverket levende

Vi trenger kloke hender! Vi trenger yrkesstoltheten og vi trenger håndverksfaget! Arbeidet som glassblåser har gitt meg mye glede, det har vært inspirerende for meg og jeg merker at mye av min jobb går i å inspirere andre.

Jeg har daglig kontakt med kunder, nye og gamle, som forteller meg hvor fint det er at verkstedet er åpent for publikum. Jeg kan blåse og snakke. Derfor gir jeg alle som har tid og lyst en preken om hvor viktig jeg mener det er å holde håndverket levende.

Bruk-og-kast

Hva misjonerer jeg og hvorfor er håndverket viktig?

Vi lever i et rikt land, vi har skapt et bruk-og-kast-samfunn der mange av oss ikke lenger har et forhold til de tingene vi eier og omgir oss med.

Vi følger trender og vi vil gjerne være med i tiden. Slik det er blitt kan man kjøpe mange ting for «ingen penger». Produkter produseres ofte billig av maskiner, fattige eller barn i Østen, og vi kan kjøpe det for en slikk og ingenting i butikken.

Dette gjør det vanskelig for små håndverksbedrifter i Norge, hvor produksjonskostnader, lønn og sosiale kostnader er skyhøye. Hva betyr dette for håndverksyrket?

Mister all kunnskap

Håndverksfagene dør! I Vest-Afrika har de et ordtak: «En gammel håndverker er som et brennende bibliotek». Mange fine yrkesfag som repslager, smed, modist, bokbinder og glasshåndverker står nå i fare for å forsvinne i Norden.

Vi kjøper varer og tjenester fra lavkostnadsland, vi er opptatt av pris, ikke så opptatt av kvalitet og vi tenker ikke konsekvens.

Plutselig står vi og mangler en hel yrkesgruppe. Vi har mistet all kunnskap og vi har ingen tradisjoner.

Disse små fagene er en del av vår immaterielle kulturarv og Unesco vedtok i 2003 at disse fagene må vernes. At et fag er truet betyr at det ofte er vanskelig å få kandidater til å søke seg til disse yrkene, og av samme grunn er det da få læreplasser, det kan være vanskelig å finne et bærekraftig marked for mange av fagene.

Men det finnes likevel noen enkelte, kreative og flinke personer som gjerne vil gå denne vegen. De må vi verdsette!

Jeg er ikke naiv. Jeg vet at det sikkert vil bli mye arbeid, og til tider et slit.

Men det er noen som gjerne vil gjøre jobben allikevel, og jeg mener vi som samfunn må legge til rette for det. Vi må vise og fortelle de unge at praktisk viten ikke er mindre viktig enn boklig viten.

Det er selvfølgelig stor forskjell på yrkesfagene, det er de nødvendige praktiske fagene, de vi alle har behov for, for at livene våre skal fungere.

Praktisk-estetiske fag

Vi trenger alle en rørlegger, en elektriker, en helsefagarbeider og en mekaniker innimellom. Jeg brenner ekstra for de praktisk-estetiske fagene.

Dette er de fagene som ofte blir sett på som «pynten på kaka» og det mener jeg er trist. Disse fagene er de som raskest blir nedprioritert, her forsvinner både undervisningstid og lærerressurser.

Det er selvfølgelig viktig at en elev skal møte en lærer som har fordypning i det faget han eller hun underviser i, dette må også gjelde de praktisk-estetiske fagene, det skulle da bare mangle.

Vi må huske at disse fagene er viktige for innovasjon og nyskaping og vi må gi barn og ungdom gode muligheten til å utvikle seg både praktisk og kreativt.

Yrkesfag er en fin vei å gå for svært mange. Jeg mener virkelig ikke at alle skal bli håndverkere innenfor et vernet fag, nei så absolutt ikke, alle håndverkere er viktige, kloke hender er viktige.

Framsnakk faga

Heldigvis viser det seg at søkertallene ved enkelte av yrkesfagene stiger, og at staten er på vei til å skjønne hvor viktig dette er for landet i fremtiden.

En elektriker, en rørlegger eller en helsefagarbeider vil gå en trygg framtid i møte. De vil være svært viktige og de vil alltid ha arbeid.

Det er ingen grunn til at vi i voksengenerasjonen skal framsnakke de akademiske utdanningene og tilsidesette yrkesfagene. La dette være personavhengig, la interessene bestemme.

Mange har vært innom mitt verksted. Og mange har allerede fått denne leksa om håndverk, tradisjon, yrkesfag og yrkesstolthet, men jeg kan ikke slutte.

Nå har jeg trukket strikken enda lenger, jeg er blitt deltidsstudent i pedagogikk, jeg vil bli lærer i yrkesfag.

Ja takk, begge deler, både glassblåser og lærer. På den måten vil jeg vil få være med på å utvikle morgendagens kloke hender.

Cornelia SkuggenGlassblåser

Se også reportasjen: – Vi trenger kloke hender som kan skape