For selv om mange barn har det fint, er det 220 millioner barn som lever uten eller står i fare for å miste omsorgen fra sin familie. Barn som mangler omsorg, går ofte glipp av utdanningsmuligheter og helseoppfølging. De lever i samfunnets blindsone.

Det er ulike årsaker til at hvert tiende barn ikke får den omsorgen de har krav på.

Felles for dem er at de er helt uten omsorgspersoner eller lever med noen som ikke er i stand til å gi dem den omsorgen de trenger. Det er barn som er aleine på flukt. Barn som lever i marginaliserte familier og blir overlatt til seg selv. Barn som må jobbe istedenfor å gå på skole. Gatebarn. Foreldreløse barn. Barn som bor på barnehjem. Barnebruder. Barnesoldater. Barn som er ofre for menneskehandel og prostitusjon.

Alle er uten omsorg og trenger beskyttelse og muligheter for å utvikle seg.

Omsorg gir utvikling

Omsorg smitter. En god barndom har verdi i seg selv, og den legger også grunnlaget for at vi kan fungere godt som voksne. I Norge bruker vi millioner av kroner på barns oppvekst og utvikling. Ikke bare av godhet og moralsk forpliktelse, men også fordi den samfunnsøkonomiske verdiskapningen overstiger investeringen. Vi kaller det omsorgseffekten.

I SOS-barnebyer ser vi betydningen av god omsorg hver eneste dag. Nå kan vi også dokumentere langtidsvirkningene og hvordan omsorg virker inn på livskvalitet.

Konsulentselskapet Boston Consulting Group har i sju land undersøkt hvordan det er gått med barn som har vokst opp i en SOS-familie, eller fått støtte gjennom våre familieprogram.

Åtte parametere ble målt: Omsorg fra foreldre, tilgang på næringsrik mat, boforhold, skolegang, psykisk helse, familiens levebrød, opplevelse av misbruk og diskriminering, hvor fornøyd man er med livet. Dette er deres hovedfunn:

• 84 prosent av barna som er vokst opp i en SOS-familie, og 79 prosent av dem som har fått støtte gjennom et av SOS-barnebyers familieprogrammer, får en høy livskvalitet senere i livet.

• 91 prosent av dem som vokste opp i en SOS-familie og som selv har barn i dag, skårer høyt på alle områder. Effekten av god omsorg videreføres til neste generasjon.

• Ingen av barna som deltok i familieprogrammene mistet omsorgen fra sine biologiske foreldre – noe som er hovedmålet med støtten.

• For hver euro investert gir programmene mer enn 14 euro tilbake til samfunnet.

Investering å satse på barn

Vi vet at det ikke finnes noen bedre samfunnsøkonomisk investering enn det å tilrettelegge for at barn har det best mulig. Victor Norman, professor i samfunnsøkonomi, har uttalt: «Den mest samfunnsnyttige investeringen er å gi barn en god oppvekst.»

I effekten av omsorg ligger det krutt. Barn som vokser opp i en stabil familie har nemlig noen som tar dem med til skolen og helsestasjonen for å få vaksiner. De får utbytte av skolegangen sin og nok mat til å konsentrere seg. De slipper å jobbe. De får nok næring til at kroppen og hjernen utvikler seg normalt, og medisiner når de er sjuke. Med utdanning og sosiale ferdigheter har de gode muligheter i jobbmarkedet som voksne. De kan betale skatt, kjøpe tjenester lokalt og holde flere i arbeid. De bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.

Ikke minst fordi de har lagt grunnlaget for å lykkes i å knytte sunne relasjoner og stifte en familie. En stabil familie.

Vi kaller det omsorgseffekten fordi omsorg er avgjørende for det enkelte barn og utviklingen av samfunnet vårt.

Kari Mette Abusland. ARKIVFOTO: FRODE KLEIVELAND