Familien Martin Luthers kone, Katharina, hadde stor betydning for Luthers virke som reformator. Hun var både samtalepartner om teologiske spørsmål og tok seg av det praktiske og styrte økonomien. I dette bildet, «En serenade for Katharina von Bora» av Paul Poetzsch, er ekteparet og fem av barna deres samla. Katharina døde i 1552, seks år etter hennes ektemann.

Familien Martin Luthers kone, Katharina, hadde stor betydning for Luthers virke som reformator. Hun var både samtalepartner om teologiske spørsmål og tok seg av det praktiske og styrte økonomien. I dette bildet, «En serenade for Katharina von Bora» av Paul Poetzsch, er ekteparet og fem av barna deres samla. Katharina døde i 1552, seks år etter hennes ektemann.

Kronikk om Katharina von Bora:

«Reformasjonen 500 år - Luthers kone var en viktig suksessfaktor»

Den 31. oktober i år er det 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg, og det blir regnet som starten på reformasjonen.
Kronikkforfatter Lars Jørgen Vik. Pensjonert førstelektor, Høgskulen i Volda
            (Foto: Privat)

Kronikkforfatter Lars Jørgen Vik. Pensjonert førstelektor, Høgskulen i VoldaFoto: Privat

Martin Luther, som satte reformasjonen i gang og ledet den de første tiårene, var en sterk personlighet, svært intelligent og hadde en enorm arbeidskapasitet. Men hans personlige egenskaper gir bare litt av forklaringen på at reformasjonen etablerte seg som en bred reformbevegelse.

Store oppdagelser som forandret datidens verdensbilde og selvforståelse var med på å berede grunnen for Luthers lære. Pengevesenet utviklet seg raskt, store handelsbyer vokste fram, og nye og bedre veier knyttet disse nærmere sammen.

Utviklingen av trykkekunsten dannet grunnlag for nye medier, bøker, flygeblad og skrifter av forskjellige slag. Tiden og samfunnsforholdene la forholdene godt til rette for Luthers budskap. En annen forklarende faktor er at Luther fikk støtte fra mange av landets fyrster. De var lei av pavens innblanding i tysk politikk.

For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.

En tredje medvirkende suksessfaktor var Katharina von Bora, Martin Luthers kone.

Katharina kom fra en lavadelig familie sør for Leipzig. Hun mistet sin mor bare noen få år gammel. Hennes far maktet ikke å ta seg av henne, og hun ble derfor sendt til et kloster, der hennes tante var abbedisse. Der lærte hun å skrive og lese. Hun lærte også en del latin. Jenter utenfor klostrene fikk sjelden eller aldri så god utdanning den gangen.

I 1516 avla hun klosterløfte og ble nonne. Munkene og nonnene i klostrene i Sachsen var hele tiden godt informerte om reformasjonens framskritt, og den fikk etter hvert mange sympatisører og tilhengere også der. I 1522 begynte en del munker og nonner å forlate klostrene, noe som var strengt forbudt etter landets lover.

Katharina og åtte andre nonner klarte påskeaften 1523 å flykte til Wittenberg. Der fikk de god hjelp av Luther, og hjelpen gikk i all hovedsak ut på å skaffe dem ektemenn.

Hold deg oppdatert på samfunnsdebatten på Nordvestlandet. Følg smp-debatt på Facebook!

Den siste av disse ni nonnene som ble gift var Katharina, og det var med Martin Luther. Martin var ikke spesielt motivert for ekteskap, men Katharina klarte å overtale han.

Katharina og Martin bosatte seg i det forlatte augustinerklosteret i Wittenberg. Det viste seg snart at Katharina var en svært dyktig administrator og forretningskvinne. Konkret kom det til uttrykk gjennom hennes engasjement i forvaltningen og drifta av klosterets eiendommer og gårdsdrift.

Når hun så mulighet for å kjøpe opp mer eiendom, så gjorde hun det, i Martins navn, for kvinner var ikke myndige og kunne ikke skrive under på offisielle dokumenter.

Deres gård ble etter hvert den største i Wittenberg. Deler av klosteret fungerte også som hybler for studenter og gjestgiveri for de mange som ville besøke Luther. Dette var en solid inntektskilde.

Katharinas dynamiske og effektive gårds- og forretningsdrift bidro mer til familiens økonomi enn Martins inntekt som professor.

Familien var en av de aller mest velstående familiene i Wittenberg. Når det gjelder økonomi og praktiske ferdigheter var Martin Katharinas rake motsetning.

Han forsto seg ikke på penger og økonomi i det hele tatt. Han nektet å ta imot honorar for sine bøker og publikasjoner, og når han hadde kontanter delte han rundhåndet med nødlidende og tiggere han møtte på sin vei. Han ble flere ganger grundig svindlet.

Overfladisk sett var det store forskjeller på de to ektefellene. Martin var 16 år eldre enn Katharina. Han kom fra et lavere middelklassehjem og bergverksmiljø, mens hun hadde sine røtter i lavadelen.

Begge hadde vært i kloster, men dagliglivet i de klostrene de hadde vært i var svært ulikt. Katharina fikk en svært solid utdanning i sitt kloster, og hennes dagligliv besto for det meste av håndverksmessige og praktiske gjøremål. Luthers klosterliv, derimot, besto utelukkende av teologisk og gudstjenestelig aktivitet.

Til tross for dette, og til tross for at Martin nokså motvillig lot seg trekke inn i ekteskapet, fungerte samlivet godt. De ble etter hvert svært glade i hverandre, og de fikk seks barn. Deres egenskaper var komplementære.

Hun var praktikeren, organisatoren og forretningskvinnen. Han var den ekstremt produktive teoretikeren, og grunnen til at han kunne være det var nettopp Katharina.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Hun la alt til rette for han av praktiske og hverdagslige gjøremål og styrte økonomien. Han kunne ofre seg 100 prosent for den reformbevegelsen han satte i gang, reformasjonen. Dette er likevel ikke hele sannheten, for vi vet at Katharina til en viss grad var samtalepartner for sin mann i arbeidet med flere av hans publikasjoner.

Ved kveldsmaten i hjemmet deres kunne svært mange være til stede, studenter som bodde på hybel i huset og gjester som hadde kommet for å besøke og søke råd og veiledning hos Luther.

Ved disse måltidene ble dagsaktuelle, teologiske og filosofiske temaer tatt opp, og Luther holdt nesten hver kveld tale ved bordet. Disse talene ble senere utgitt som bok, også på norsk. (Luthers bordtaler, Tanum-Norli, Oslo 1978). Katharina deltok som eneste kvinne på disse måltidene/møtene.

Hun hadde også et ansvar for tilrettelegging og forberedelse i sammenheng med trykking av Martins publikasjoner.

Martin Luther døde i 1546. I sitt testamente gjorde han Katharina til enearving, vel vitende om at hun ikke kunne bli det, for enker hadde ingen arverett den gangen i Sachsen. Til tross for at eiendommene deres var svært verdifulle, kom altså dette ikke Katharina til gode.

Hun ble tvunget til å flytte ut med de barna som da bodde hjemme. På grunn av krigshandlinger måtte hun flykte fra Wittenberg. Etter krigen reiste hun tilbake. To fyrster som hadde sluttet seg til reformasjonen sørget for hennes underhold. På en reise i 1552 ble hun utsatt for en stygg trafikkulykke. Der ble hun sterkt skadet, og døde kort tid etter.

Lars Jørgen Vik
Pensjonert førstelektor, Høgskulen i Volda

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 

I sitt testamente gjorde han Katharina til enearving, vel vitende om at hun ikke kunne bli det

Leses nå