Kronikkforfatter Marianne Synnes (H).

«Er ikke kreftgåten løst snart?», er det mange som spør. Sannheten er at det er et stort antall «kreftgåter» som er løst. Men jo flere løsninger man finner, jo flere ukjente ender man opp med.

Siden det humane arvestoffet ble kartlagt i 2003, har vi gjennom forskning tilegnet oss mye kunnskap og forståelse for hvilke molekylære mekanismer som ligger under kreftutviklingen. Jeg liker å sammenligne kreftsvulster med virus. Begge utvikler stadig nye egenskaper for å slippe unna immunforsvaret vårt.

Hvordan oppstår kreft?

Årsaken til ukontrollert cellevekst skyldes skader på cellens arvestoff (DNA), og kan ha mange årsaker. Skader på cellens DNA kan oppstå ved normal celledeling for å erstatte døde celler med nye.

Eller det kan være skader påført cellens DNA utenfra, som stråling, kjemikalier, stress, tobakksrøyk etc. Immunforsvaret vårt rydder opp i svært mange av de skadde cellene som er potensielle kreftceller, men noen slipper unna og kan utvikle seg til kreft.

Innenfor alle krefttyper finnes det ulike undertyper. Det vil si at hos to personer som har fått brystkreft, vil ikke deres kreftsykdom nødvendigvis arte seg likt. Tvert imot kan deres tumorer oppføre seg helt forskjellig, og ha ulike egenskaper. De to tumorene kan klassifiseres inn i ulike molekylære subtyper, dvs. at de har ulike genetiske profiler.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Brystkreft er derfor en heterogen og kompleks sykdom som kan arte seg forskjellig fra kvinne til kvinne, både når det gjelder sykdomsbilde, forløp og utfall.

Årsaken til at vi ønsker å klassifisere de ulike krefttypene, er at vi gjennom genetiske profiler kan si noe om hvilket vev kreftcellen opprinnelige kommer fra, vi kan si noe om hvilke egenskaper denne krefttypen har, og ikke minst hvilken behandling som er mest effektiv for akkurat denne krefttypen.

Gjennom å registrere ulike krefttyper, deres genetiske egenskaper, hvordan forløpet var, og hvilken behandling som var mest effektiv i helseregistre eller databaser, kan neste pasient med tilsvarende krefttype dra nytte av kunnskapen vi har samlet underveis.

Persontilpasset medisin

På den måten kan vi persontilpasse den medisinske behandlingen til hver pasient, basert på biologiske forhold hos den enkelte. Det gir mer presis og målrettet diagnostikk og optimal behandling, og reduserer skadelige bivirkninger.

Målet er at pasienten skal slippe å gå gjennom krevende cellegiftkurer som kanskje til syvende og sist ikke tar knekken på tumorcellene.

En slik database kan gi informasjon som kan brukes til å utvikle nye medisiner for målrettet terapi. Midlene skal også gå til etablering og drift av et nasjonalt nettverk med oppbygging av regional, tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregionene, for kompetansespredning i hele landet. Samlet bevilgning til dette arbeidet vil i 2018 være på 19 mill. kroner. Slik kommer vi ett skritt nærmere å løse alle de små, viktige kreftgåtene.

Marianne SynnesStortingsrepresentant (H)

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.