15 år siden Frode Fagermo sprang ned til hjørneflagget og danset mot fansen på vidunderlige og sjarmerende Kråmyra. Hele Ålesund var kledd i oransje og blå supporterutstyr fra topp til tå.

Som liten gutt gikk jeg oppover mot Kråmyra i 2002 med skjerf, drakt og min eget hjemmelagede oransje og blå strikket AaFK-lue med brodert skrift. Aldri har jeg sett så mange engasjerte mennesker på et sted og spillere som løp sokkene av seg i takt med sunnmørske brøl. Dette gjorde enormt stort inntrykk på meg.

Nå ser det vanskelig ut med tanke på videre eliteseriespill, og AaFK-supporterne skjelver før søndagens siste og avgjørende kamp mot Strømsgodset.

Det er ikke mange år siden Aalesund endte på 4. plass. De rakk til og med å vinne cuptitler i 2009 og 2011. Etter den tid, spesielt etter Janne Jönssons avgang har det gått mye nedover for klubben. Supporterne har blitt lovet 45 poeng hver eneste sesong, og i forkant av hver sesong har vi fått lovet et enda bedre og mer tent AaFK-lag enn forrige sesong. Aalesund-supporterne har også blitt lovet et «kanonlag». Mange supportere, inkludert meg selv, har blitt skuffet av disse lovnadene. De står ikke helt i stil med ressursene og de sportslige ansettelsene i klubben.

Etter interne ansettelser der speideren Harald Aabrekk blir ansatt som hovedtrener og går ut i media og lover at AaFK skal spille fotball som Bayern München, går dessverre den sportslige utviklingen nedover i klubben.

Klubben ønsker å spare penger på å omorganisere og flytte stillingene et hakk opp.

Det har blitt mange av disse interne løsningene som har gjort støtteapparatet tynnere enn noen gang. Laget er ledet av en veldig fersk trener med lite erfaring og kompetanse. Fysioterapeuten har blitt sportslig leder, og en tidligere toppscorer leder andrelaget.

Utviklingsleder Jan Erik Sørnes har også varslet at han gir seg innen nyåret. Dette har også Ytterland gjort. Klubben har også mistet deres lovende trener Tokvam, og igjen tatt en intern løsning videre. Klubben står dermed uten støtteapparat rundt andrelaget, og må velge en vei videre.

De unge talentfulle spillerne i AaFK skal nå utvikle seg i 4. divisjon, og klubben har knapt yngre spillere som har utviklet seg til gode etablerte Eliteserie-spillere å vise til.

Unge lokale fotballspillere velger Herd, Spjelkavik og Brattvåg over å utvikle seg i Aalesund-systemet.

Vi har stadig fått høre om stadig dårligere økonomi og spådd en skikkelig økonomisk smell ved et potensielt nedrykk. Det er for mange utlendinger i AaFK, sier Fredriksen og ønsker seg flere norske spillere. Ledelsen går ut og lover nye spillersigneringer, men ender med å kun erstatte de som drar i en allerede så syltynn spillerstall.

De som kommer, blir også hentet på halvårs lån, som igjen ikke styrker økonomien. Klubben må gå helt andre veier for å skape en tryggere økonomi og et enda mer solid og trygt fundament i klubben. Da må spillerlogistikken, spesielt av utenlandske spillere, bli bedre. Vi har for eksempel hentet en ung brasilianer som stort sett sitter på benken, mens en lovende Anders Waagan ikke får muligheter. De utenlandske spillerne kan ikke sitte og bruke opp kvoten på benken.

Et lag fra Sunnmøre bør ha flere lokale spillere. Dette kommer ikke av seg selv. Klubben må legge til rette for en solid utviklingsarena- og hverdag for unge, ambisiøse fotballspillere på Sunnmøre. I dag har de for lite støtte og kompetanse rundt seg, og blir på mange måter glemt.

Vi hørte nylig om et solid juniorlag i AaFK som tok seg til semifinalen i cupen og imponerte mange. Skal disse nå testes i 4. divisjon, og hvordan skal man integrere disse unge spillerne i AaFKs treningshverdag flere divisjoner opp på sikt?

Tiltak er nødvendig for å skape nye talenter. Rosenborg har nylig sagt at de ønsker å styrke arbeidet med yngre spillere. De vil trene trenerne, styrke støtteapparatet og gjøre gapet mellom akademi/reservelag og A-lag mindre. Denne vegen må AaFK gå.Klubben trenger et større fokus på støtten og kompetansen rundt unge spillere i klubben. Potensialet er stort på Sunnmøre, og klubben må være med å bidra at mange av disse kan nå målet om å bli fotballspillere i fremtiden.

Nå har AaFK en rekordtynn stall og ingen unge spillere som banker på døren for å bidra, dette må det gjøres noe med.

Tidligere utviklet Aalesund unge spillere som kom opp i A-stallen. Fredrik Ulvestad, Henrik Bjørdal og Jonatan Tollås. Mange andre norske klubber tjener penger på å utvikle egne spillere til Eliteserie-spillere og selger dem videre for gode penger. Dette må også Aalesund få til igjen.

Det aller viktigste for Aalesund akkurat nå er å finne en hovedtrener med en tydelig sportslig plan. AaFK-supporterne trenger nye ideer og en helt ny og fersk retning. Klubben må også kutte i spillerlønninger og hente inn spillere som ønsker å blø for drakta og vise hundre prosent engasjement foran Aalesund-fansen. De må investere i en større grunnstamme ved å hente inn flere trenere i støtteapparatet. Alle som heier på Aalesund trenger spillere som kjemper hver eneste kamp, men også unge lokale spillere som ønsker seg fram.

Dette kommer til å ta tid, og dette skjer ikke over natta, men det må skje for at AaFK skal stå sterkere som klubb over lang tid. Det bør komme store endringer til neste sesong, det er klubben helt avhengig av. Nå må klubben ta en klar og tydelig sportslig retning og legge en godt gjennomtenkt plan for å komme tilbake. Den sportslige utviklingen har vært nedgående, men er et potensielt nedrykk til Obos-ligaen det som trengs for at ledelsen i klubben våkner og går nye veier? Uansett må klubben gjøre tiltak for å forbedre framtidsutsiktene.

Når jeg setter meg ned og ser kamp, ønsker jeg å se entusiasme, glød og ekte sunnmørsk galskap. Demper man forventningene noen hakk og henter inn de riktige typene som ønsker å spille for Aalesund, tror jeg klubben vil få med seg supporterne. Jeg tror også nøkkelen er å bygge et mer solid fundament med flere kompetente trenere og ved å øke den lokale forankringen i klubben. Aalesunds Fotballklubb bruker ofte et uttrykk: «Sammen for Sunnmøre».

Dette blir enda viktigere enn noen gang. AaFK-supporterne vil se innsats, stor sjøltillit og pågangsmot som gutta som sendte klubben fra 2. divisjon til Eliteserien. Jeg håper og tror AaFK vil komme sterkere tilbake enn noen gang, og Norges fineste by vil igjen bli malt oransje og blå.