Totalt ble det eksportert sjømat for NOK 94,5 milliarder til 140 land, en økning på 3 prosent fra 2016.
Laks
Prisfallet på laks i fjor høst er den viktigste årsaken til at næringen ikke passerte NOK 100 milliarder i eksportverdi. Likevel ble fjoråret et svært godt år for lakseoppdretterne på grunn av volumøkning og stor differanse mellom produksjonskostnader og salgsinntekter.
Våre analyser antyder en aggregert fortjeneste før skatt på over NOK 22 milliarder for norske oppdrettere i 2017, noen som er fem ganger høgere enn gjennomsnittet de siste 20 årene. Dette overskuddet har gitt store muligheter for næringen, både til å betale utbytte, investere i kjernevirksomheten og til investeringer i andre deler av sjømatnæringen. Fire av fem kroner som ble tjent på sjømat i Norge i fjor stammer fra oppdrett, foredling og salg av atlantisk oppdrettslaks.
Laksenæringen har derfor fått en stadig sterkere posisjon i norsk sjømatnæring.
Til tross for prisfallet på laks i spotmarkedet i høst ble snittprisen til produsentene i 2017 høgere enn i 2016. Den viktigste forklaringen er at mange oppdrettere inngikk langsiktige kontrakter på et tidspunkt da prisene i spotmarkedet var betydelig høgere enn ved årsskiftet. I 2016 var situasjonen motsatt, og det var spot-prisene som dro gjennomsnittsprisene oppover.
Hvitfisk
I fjor ble det eksportert hvitfisk for nærmere NOK 15 milliarder. Torsken er den viktigste arten med en eksportverdi på NOK 9,1 milliarder.
Norsk klippfiskindustri er største kjøperen av torsk, og i motsetning til filetnæringen har klippfiskindustrien evnet å beholde produksjonen i Norge, fordi en har blitt stadig mer effektiv, og fordi lønnskostnadene utgjør en begrenset andel av totalkostnadene.
Et annet viktig poeng er at klippfiskindustrien i 2017 evnet å kompensere for høgere råvarepriser med høgere salgspriser. Det var ikke tilfellet for filet, der råstoffprisene økte mer enn prisen på både fersk og fryst torskefilet. Vi ser likeledes at en stadig større andel av torsken som saltes i Norge også blir tørket før eksport.
Pelagisk
Innenfor de pelagiske fiskeriene er prisfallet på silda (- 29 %) det mest dramatiske, både for flåten og industribedriftene som hadde sild på lager.
Prisfallet kom som resultat av en kraftig kvoteøkning på norsk vårgytende sild. Konsekvensen var at de tradisjonelle filetmarkedene ikke evnet å ta unna all silda og en større andel av silda måtte eksporteres fryst hel.
Et problem for næringen var imidlertid at de viktigste sildemarkedene, som Russland og Ukraina, har store utfordringer på grunn av det russiske importforbudet på vestlige matvarer og en svak valuta i Ukraina. Silda har derfor blitt priset som et billig protein i verdensmarkedet på et lavere kvotenivå enn ellers.
Eksportmarkeder
Polen, Danmark, Frankrike, USA og Storbritannia er de fem største eksportmarkedene. Polen er primært et foredlingsmarked for laks, men har fått en viktigere rolle som konsummarked på grunn av den økonomiske utviklingen i landet.
I fjor falt imidlertid konsumet av både laks og torsk på grunn av prisøkningen, mens konsumet av norsk sild økte som følge av produktutvikling i regi av polske foredlere.
Danmark er først og fremst et transittland for fisken som fortolles inn i EU. Frankrike holder stand som et av de viktigste konsummarkedene for norsk sjømat, med laks som den dominerende produktkategorien. Prisøkningen har imidlertid gjort sitt til at flere velger torsk.
Eksporten til USA økte med over NOK 1 milliard i fjor og det er i stor grad laksen som står for veksten. Mens USA vokser, falt eksporten til Storbritannia, først og fremst på grunn av et svakere pund etter folkeavstemningen om britisk EU-medlemskap.
Storbritannia holder imidlertid fortsatt stand som ett av de aller viktigste konsummarkedene for norsk sjømat og særlig for laks, torsk og hyse er det britiske markedet av stor betydning.
Det kommende året
Når vi går inn i 2018, er det knyttet spørsmål til flere arter. Lange perioder med høye priser og påfølgende fall i etterspørselen, vil sammen med vekst i det globale tilbudet av laks, særlig i Norge og Chile, føre til at lakseprisene faller.
Spørsmålet er bare hvor lavt prisene skal falle før etterspørselen tar seg kraftig opp nedstrøms i verdikjeden. Til tross for prisfallet de siste månedene, er volumøkningen avgjørende for å videreutvikle laksenæringen på lang sikt.
Et annet spenningsmoment er om prisen på torsk fortsetter å øke etter kvotenedgangen, eller om prisene har nådd taket. Historisk har imidlertid førstehåndsprisen vært betydelig høgere enn i år, hvis vi regner om til euro og justerer for inflasjon.
Vi forventer høgere pris på silda etter kvotereduksjonen på NVG-silda, men på grunn av lagersituasjonen er det mulig at prisøkningen først kommer til høsten. Historisk har det også vært betydelig høgere priser i første enn andre halvår.
Vi tror likeledes at makrellprisen øker etter prisfallet i fjor. Makrellen er særlig spennende på lang sikt grunn av store investeringer i norsk industri for å filetere makrellen før eksport. Likeledes er veksten til det japanske kjøkkenet i Asia kombinert med økonomisk vekst i regionen interessant, fordi makrellen har en sentral rolle i japansk matkultur. Et tredje moment som kan trekke opp makrellprisene er næringens investeringer i teknologi for å sortere ut den største makrellen som betales svært godt, særlig i Asia.
Nordea forventer at 2018 blir nok et bra år for norsk sjømatnæring. Først og fremst fordi etterspørselen er høy og kvotesituasjonen tilfredsstillende for de fleste arter.
Veksten i produksjonen av atlantisk oppdrettslaks er likeledes nødvendig for å utvikle oppdrettsnæringen på lang sikt, selv om prisene vil bli lavere i 2018 enn i 2017. Eksportrelaterte næringer som sjømat får likeledes et løft av en fortsatt svak krone, noe markedet også forventer i 2018.
