Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt – havfiskeflåtens organisasjon

Et velfungerende auksjonssystem for fisk ville vært det optimale for omsetningen av villfisk. Da kunne produsentene konkurrert på like vilkår om råstoffet fra villfiskflåten.

Situasjonen er imidlertid en annen, og det er derfor med en viss undring vi leser kronikken til Sjømat Norge i flere aviser.

I kronikken går de til kraftig angrep mot at enkelte fiskere velger å selge fisken gjennom egne selskap. Bildet er nok langt mer nyansert enn det Sjømat Norge presenterer.

Argumentasjonen blir heller ikke bedre, når Sjømat Norges medlemmer står for den største eksporten av fersk ubearbeidet hvitfisk, og likeså eksport av ubearbeidet laks.

I tillegg har Sjømat Norge vært den største pådriveren for dagens resultat med hensyn til tilgang av råstoff på det åpne markedet.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Flere årsaker

La oss oppsummere realitetene;

• En stor andel av fiskekvotene er underlagt leveringsplikt til bestemte regioner.

• En betydelig andel er ikke på auksjon fordi fiskere og foredlingsanlegg har direkte avtaler.

• En markant andel av hvitfiskkvotene er eid av vertikalintegrerte selskap som i stadig større grad foredler/eksporterer eget råstoff.

• En mindre andel overtas av fiskerne selv. Det skyldes i regelen at foredlingsindustrien ikke er villig til å betale en pris som fiskerne forventer for råstoffet.

Sjømat Norge har i tillegg ønsket at industrien skal få eie større kvoteandeler. Resultatet blir enda mindre råstoff på det åpne markedet. Sjømat Norge har vært positive til langsiktige leveringsavtaler mellom fiskere og landanlegg. Resultatet er igjen mindre råstoff på auksjonsmarkedet. Sjømat Norge er imidlertid kritiske til at en svært liten kvoteandel blir foredlet, og solgt av fiskerne sjøl.

Også det fører til mindre råstoff på det åpne markedet, men dette utgjør en forsvinnende liten andel av det totale kvantumet.

Velfungerende marked

Fiskebåt ønsker råstoffauksjon, forutsatt at det er en velfungerende markedsplass. Dersom en stadig mindre andel blir solgt på auksjon, vil markedsplassen tape sin betydning. Fiskebåt har årsmøtevedtak på der vi tar til orde for at råstoffet bør omsettes på auksjon.

Vi må sjølsagt ta med oss at fiskernes veivalg på mikronivå, kan få betydning for makroresultatet. Om fiskerne i betydelig grad etablerer vertikalintegrerte selskap, så vil det kunne få politisk betydning for fiskelovgivingen.

Så er ikke tilfelle i dag.

Norsk verdiskaping

Det er ønskelig at mest mulig av råstoffet tilbys og leveres til norske bedrifter, dersom det gir størst verdiskaping.

Til totalbildet hører det også med at norske bedrifter kjøper mer råstoff fra utenlandske fiskere, enn det norske fiskere selger til utenlandske foredlingsbedrifter. Det er også et tankekors at Sjømat Norge ønsker å kjøpe enda mer råstoff fra utenlandske fiskere, samtidig som de vil frata norske fiskere samme mulighet.

Det må samtidig erkjennes at utfordringene ikke løses aleine, ved at en større andel auksjoneres i førstehånds marked. Alle produsenter må forholde seg til konkurransen fra aktører som driver mer kostnadseffektivt og lønnsomt.

Sjølskudd

Norske lakseoppdrettere eier produksjonsanlegg og selger laksen i egne vertikalt integrerte selskap. Nær 90 prosent av laksen selges med liten bearbeiding ut av Norge, i praksis med langt mindre bearbeiding enn norsk villfisk. Vil Sjømat Norge pålegge oppdrettsnæringen å selge laks til norske foredlingsanlegg for å øke bearbeidingen? Vi kan jo få lønnsomhet i norsk foredlingsindustri på laks, om oppdretterne er villige til å selge laksen til redusert pris. Det er jo nettopp det Sjømat Norge ønsker for villfisken. For å bøte på et resultat de sjøl har stått fadder for. Å rette baker for smed, er vel et dekkende uttrykk for Sjømat Norges sjølskudd.

Audun MaråkAdm.dir. i Fiskebåt – havfiskeflåtens organisasjon

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.