Kronikkforfatter Ruth-Wenche Hebnes Vinje.

Like før jul omtalte Sunnmørsposten jobbarrangementet «Sjekk inn», der

næringslivet i regionen fikk vist fram ulike yrkesmuligheter

til studenter som var på juleferie. Det var mange unge som kom på arrangementet.

Hvilke andre tiltak kan igangsettes for å få vist de ulike yrkesmulighetene i regionen? I dag er arbeidslivet preget av stor usikkerhet knyttet til hvilken kompetanse som vil være aktuell i framtiden.

Bård Tufte Johansen ble i 2016 intervjuet av Anne Lindmo om sin egen karriere i programmet Lindmo. Han fortalte at han starta med dørsalg av støvsugere da han ikke kom inn på videregående skole.

Læringskurven i denne jobben var bratt og han understreket at dagens unge er for strømlinjeformet når det gjelder sine karrierevalg. Johansen mener at det er fint med «litt surr» og finne ut hva man ikke skal gjøre videre i livet.

I løpet av de siste skoleårene har karrieresamtaler vært en sentral arbeidsform for meg som lektor og kontaktlærer i den videregående skolen.

På den ene siden vil dette passe godt i forhold til det moderne samfunnets effektivitetstenkning der konkurransekraft og verdiskapning er sentrale elementer.

På den andre siden kan det stilles spørsmål om dette tankesettet kan forenes med de stadige endringene som preger dagens arbeidsliv?

Kan vi forvente at vi får det yrket vi drømmer om nå vi er ferdige med å studere?

Eller må vi forberede oss på at fremtiden er usikker?

Innen karriereveiledningsfeltet var man før opptatt av finne fram til hvilke yrker som passet den enkelte, mens de nyere karriereteoriene er mer urasjonelle og forbereder veisøker på det usikre i samfunnet.

Sunnmørsposten mener: «Viktig å synliggjøre mulighetene i lokalt næringsliv»

Disse karriereteoriene omhandler tvil og ubesluttsomhet som viktige livsinnstillinger i dagens arbeidsmarked og dette vil kreve at de unge bør være innstilt på å se etter nye muligheter. Hvordan kan menneskene møte det usikre på en positiv måte? De nye karriereteoriene vektlegger også at man bør få en forståelse av at hele livet ikke må være planlagt og at nettopp det kan gi muligheter i stedet for å være et hinder.

Kreativitet, utholdenhet, nysgjerrighet, risikotaking og fleksibilitet blir viktige kompetanser for den enkelte å ha i en slik situasjon.

Hvilken yrkesskjebne én får til slutt, springer ifølge Krumboltz (2009) ut i mange planlagte og uplanlagte læringserfaringer som begynner allerede ved fødselen. Det som er viktig er at man ikke bestemmer seg for tidlig, men at man holder alle muligheter åpne, tar sjanser og kjenner at vegen blir til mens man går.

Næringslivet i Møre og Romsdal fylke er preget av at bedriftene er spredt rundt om i de mange kommunene. Dagens store utfordring blir å skaffe kvalifisert arbeidskraft til bedriftene som ofte er lokalisert i mindre sentrale strøk.

Målet må være at elevene allerede på barneskolen begynner å bli kjent med alle yrkesmulighetene som finnes i regionen og hvilket behov for kompetanse som vil kreves i framtiden.

Kommentar om «Sjekk inn»: Lite maritimt på jobbmessa

Ekornes ASA har samarbeidet med Sykkylven videregående skole for en tid tilbake med kartlegging av alle yrkesgrupper som på det tidspunktet jobbet på fabrikken. Dette ble fortalt meg og mine elever da vi gjestet Ekornes ASA i begynnelsen av desember.

Arbeidet resulterte i en lang liste med en rekke av ulike yrkesmuligheter i denne bedriften, og denne lista må sjølsagt justeres når nye arbeidskraftsbehov melder seg.

Den kvalitative forskningen i masterarbeidet mitt (2016) viste at elevene ønsker enda mer kunnskaper om mangfoldet av yrker man kan velge etter et endt studie i høgere utdanning. De mente at fokuset i dagens veiledning er for ensidig konsentrert rundt selve studietilbudet i høgere utdanning.

En elev sa følgende i mine intervjuer: «Men du kan jo ikke spørre om muligheter som du ikke vet eksisterer!» En rimelig konklusjon synes å være at man prioriterer arbeidet med å sette formidling av de mange yrkesmulighetene etter endte studier mer i system, og dette er et omfattende arbeid som vil kreve en fellesdugnad der mange både fra skoleverket og arbeidslivet i regionen deltar. Både arrangementet «Sjekk inn» og samarbeidet mellom Ekornes ASA og Sykkylven videregående skole er gode eksempler på hvordan dette arbeidet kan foregå.

I dag foregår mye av karriereveiledningen i den videregående skolen på rådgiveres kontor eller i noen få timer som rådgivere har med de ulike klassene. Bruland (2011) sin forskning viser at mange elever opplever å få for liten tid med rådgiver.

Elevene får tilgang til oppdaterte kunnskaper innenfor et fagfelt og bedriftene får vist fram sin virksomhet til mulige fremtidige ansatte.

De ulike bedriftene i regionen er velvillige og syr sammen faglige og interessante ekskursjoner for elevene. Ekskursjoner og deltakelse i ulike faglige nettverk utenfor skolen kan gjøre karriereveiledningen mer sammensatt og robust.

Karrierelæring kan også inngå i flere fag der læreplanmålene tar opp ulike temaer som kan relateres til elevens kommende yrkesvalg.

Slike temaer inngår i flere fag og en av mine studenter på Høgskolen på Vestlandet har latt elevene sine fordype seg i temaet: «Framtid, studier og drømmejobb» som en del av undervisningen i fremmedspråkene tysk og spansk (nivå 2) i den videregående skole. I dag snakkes det om at karrierelæring bør integreres som egne læreplanmål i relevante fag. Konklusjonen blir at karriereveiledning vil foregå på svært mange arenaer og arbeidet krever en felles dugnad fra mange og ulike aktører.

Denne dugnaden er spesielt viktig i dag med tanke på det usikre arbeidsmarkedet som de unge skal inn i etter endt utdannelse.

Ruth-Wenche H. VinjeHøgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL)

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.