Kronikk om handelsflåten og krigsseilerne:

«Dramatiske krigsår»

Stor fare: Krigsseilerne utsatte seg for stor fare. Flere tusen omkom og svært mange fikk skader for livet etter dramatiske torpederinger og forlis. Her er et skip i konvoifart over Atlanteren under angrep. Bildet er tatt fra et norsk skip i konvoien.  Foto: NTB SCANPIX

Kronikk

Kronikkforfatter Arne Edvardsen.  Foto: Staale Wattø

Vi nærmer oss tragiske 9. april og gledens 8. mai, dager som bør minne oss om lange krigsår og freden i Europa som endelig blei kunngjort i mai 1945. For de av våre sjøfolk som seilte på Østen eller satt i Japansk fangenskap, kom ikke freden før 16. august 1945 da Japan kapitulerte.

I boken «Nasjonens ære» skriver Dag Bakka jr. at «Handelsflåtens innsats var nasjonens ære, hvor så mye annet hadde sviktet». Handelsflåten var Norges store bidrag til den allierte krigsinnsats. Ved fredsslutningen hadde skipene og dets mannskap seilt inn et netto overskudd på 2,6 milliarder kroner. Det hadde stor betydning for gjenreisningen av landet.

Setnesmoen:

Forsvaret hedret UNIFIL-veteraner

I år er det 40 år siden de første norske soldatene ble sendt til FNs fredsbevarende styrke UNIFIL i Libanon, og 20 år siden de siste dro hjem. I går ble de som deltok hedret over det ganske land.


For sjøfolkenes var første halvedel av 1900 året de to mørkeste kapitlene i sjøfolkenes historie.

Påkjenningene som sjømannsstanden opplevde under begge verdenskrigene, var noe helt annet enn vær og vind. Tusenvis mistet livet eller blei alvorlig skadet og traumatisert som følge av umenneskelige krigsopplevelser.

Selv om Norge var et nøytralt land under første verdenskrig, blei nær 950 norske handelsskip torpedert eller minesprengt, og over 2100 liv gikk tapt. I krigsårene 1940-45- og fram til freden mistet omtrent 3.700 norske krigsseilere i utenriksfart livet.


Her er lista over alle som fikk medaljer på Setnesmoen

Over 100 veteraner blei hedra, her finner du navnene på samtlige.

Hjemmeflåtens tap var på over 1.100, hvorav 440 var passasjerer. Før seieren på havet kom handelsflåten til å betale en høy pris. Nortraship mistet 570 av sine skip, foruten tapene i hjemmeflåten.

Marinens tap hvor blant annet panserskipene «Norge» og «Eidsvoll», tidlig i krigsfasen blei senket på Narviks havn kom opp imot 600 mann i løpet av krigen.

Skipene kunne ikke ved fredsslutningen avbemannes. Noen sjøfolk kom allerede hjem sommeren 1945, andre våren 1946 og noen først i 1947.

Mange krigshelter på våre kanter av landet har etter hvert blitt omtalt og hedret for sin innsats. For uteseilerne blei det annerledes.

For å forstå innsatsen og påkjenningen for mange av sjøfolkene kan det være verdt å berette hva som skjedde med mannskapet på D/S Woolgar av Tønsberg. En av byens sønner Einar Eide, bosatt på Aspøya og gravlagt på Øvre Gravlund var 3. styrmann om bord. Skipet blei senket av Japanske krigsfly 7. mars i 1942 ca. 150 nautiske mil sørvest av Tjelatjap på Java. Det var på reise fra Colombo til Java med 4.500 tonn kull og 450 tonn krigsmateriell. Sjøforklaring blei foretatt i Liverpool 18.10 1945 og i Sandefjord 6.12 1945.

For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.

Besetningen besto av kaptein Marcus Iversen, 3 norske styrmenn, norsk 1.- og 2.-maskinister, en estlandsk 3.-maskinist, tre britiske kanonskyttere samt 38 kinesere.

Da japanerne også angrep livbåtene og de som lå i sjøen blei en del kinesere drept, men ingen europeere. Etter skipsråd blei det bestemt at de ville sette kursen mot Cocos Island for å forsøke å unngå å bli tatt til fange av japanerne.

12 dager senere nektet kineserne å fortsette. De blei overført til livbåt nr. 2, fikk posisjonen oppgitt og livbåtene skiltes. 3.-styrmann Einar Eide sier i sin forklaring at han ikke har kjennskap om hva som skjedde med kineserne.

Etter 88 døgn, den lengste livbåtseilas hvor noen hadde overlevd, kom de til Port Blair på Andamanøyene 4. juni 1942. De hadde overlevd av å samle regnvann, fange sjøfugl og fisk. De blei tatt til fange av japanerne, og senhøstes overført til Singapore hvorfra de endelig blei løslatt i september 1945


Kaptein Marcus Iversen forlot som sistemann D/S Woolgar om bord i en liten livbåt. Den 25. mars, etter 18 døgn kom han i land på Sumatra og blei tatt til fange. Han satt i fangenskap til 20 september 1945.

De som overlevde skulle i mange tilfeller fortsette en ensom kamp videre. Det er lite som tyder på at handelsflåten og sjøfolkene fikk den velvilje som lå i luften i 1945. Innsatsen blei fort glemt.

At stortingsflertallet i desember 1948 besluttet at de 44 millioner kroner i Nortraships «hemmelige» fond, opptjent av krigsseilerne ikke blei utbetalt skapte mye bitterhet.

Vedtaket blei av sjøfolk betraktet som det største «sjørøveri» i moderne tid.

I det hele blei behandlingen av sjøfolkene preget av smålighet og neglisjering av den innsats de gjorde for Norge og de alliertes seier.

Jeg håper mange møter opp ved Ålesund kirke og følger toget gjennom byen til minnesmerkene som avsluttes ved det flotte monumentet «Hundevakta» av Arne Martin Hansen.

Arne Edvardsen
Ålesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Se norgeshistoriens største medaljeseremoni her

6. april vil over 2300 veteraner få utdelt medalje for sin innsats i UNIFIL-operasjonen i Libanon i perioden 1978–1998. Vi sender direkte fra seremonien hvor veteranene i Møre og Romsdal mottar sine medaljer.



Se norgeshistoriens største medaljeseremoni her

6. april vil over 2300 veteraner få utdelt medalje for sin innsats i UNIFIL-operasjonen i Libanon i perioden 1978–1998. Vi sender direkte fra seremonien hvor veteranene i Møre og Romsdal mottar sine medaljer.