Prostatakreft er den hyppigste kreftformen uavhengig av kjønn. I en markedsundersøkelse mente 40 prosent av de spurte at brystkreft er den mest vanlige. Mens kun 22 prosent mente at prostatakreft var den mest vanlige og det riktige svaret.
Som man ser er det stor uvitenhet om prostatakreft i befolkningen. Mange vet verken funksjon eller «beliggenhet» til prostatakjertelen. Der er tydelig en god jobb å gjøre for både pasientforeningen, helsevesen og media.De siste tall fra kreftregisteret viser 3094 årlige tilfeller av brystkreft og at 605 dør av brystkreft. For prostatakreft er tallene henholdsvis 4978 nye tilfeller årlig og 1052 som dør av sjukdommen.
Mer fakta:
Pr. i dag lever 30 000 menn med prostatakreft i Norge. Teller vi med ektefelle og en gjennomsnittsfamilie med 2,8 barn vil det si at mer enn 100 000 familiemedlemmer er berørt/rammet av denne kreftformen. Av disse 30 000 pasienter med prostatakreft har ca. 10 000 allerede fått spredning/ metastaser. Utsiktene fremover er heller ikke så lystige. Frem til 2031 forventes en insidens økning på 59 prosent. Skandinavia har en høy forekomst av prostatakreft og Nordvestlandet er en region som rammes hardt.
Fakta pr. i dag er altså at hver eneste dag året rundt så får 13 nye menn prostatakreft. Det er 17 prosent sjanse for at du som mann skal få prostatakreft. Men heldigvis kun 2,5 – 3 prosent sjanse for å dø av den. Helbredelse av prostatakreft er kun mulig hvis sjukdommen oppdages før den gir symptomer!
Dette blir mye tall og er ikke ment som noen skremselspropaganda. Disse tall og fakta viser bare omfanget og alvorligheten av denne sjukdommen. Og disse fakta må både helsepolitikere og byråkrater begynne å ta hensyn til.
Prioritering
I den siste Nasjonale kreftstrategi 2013–2017 underskrevet av daværende helseminister Jonas Gahr Støre, heter det i målområde 2: «Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp.» Og i målområde 3: «Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging.»
Skal disse målene nås så må man begynne å handle. Norge bruker i dag kun 7 prosent av midlene på kreft, mens nabolandene bruker henholdsvis 9 prosent i Sverige og 11 prosent i Danmark. Prioritering gjennom økt ressurstilgang er en ting. Mye kan imidlertid gjøres med bedre organisering. Det er liten tvil om at kapasiteter, antall pasienter pr. dag kan økes ved en bedre organisering. Ethvert helseforetak bør ha en handlingsplan for utredning av prostatakreft – hvor lang tid skal man bruke til utredning, eller at ikke utredning er nødvendig.
Screening
Screening av kvinner med brystkreft har gjennom mammografi tilbud reddet mange kvinner de siste årene. Mange har forundret seg over at man ikke har foretatt noe lignende screening av menn gjennom en enkel blodprøve. Årsaken til det ligger i at en screening fører til altfor mye unødvendig overbehandling. Mange kan,–viser undersøkelser, nemlig leve med prostatakreft på et nivå som ikke skaper problemer/symptomer. De første undersøkelsene viste at man ved screening måtte ofre 48 pasienter med unødvendig overbehandling for å redde 1 pasient. Den siste undersøkelsen fra Sverige viser at 12 pasienter må overbehandles for å redde 1 pasient. Overbehandling har altså vært et like stort problem som det å hindre prostatakreft pasienter å dø.
For å komme dette dilemmaet til livs kreves hovedsakelig to ting. For det første må man få ned overbehandlingen gjennom bedre informasjon, lengre og bedre informasjon hos legespesialistene, –tilbud om aktiv overvåkingsprogram, slik at man unngår plagsomme bivirkninger av unødvendig behandling. Og at man på den måten får hurtig kurativ behandling om tilstanden skulle begynne å forandre seg. En viss overbehandling må man kanskje godta, men bør skrumpes inn så mye som mulig.
Undersøkelse
For det andre tvinger nå screening seg fram spesielt for en gruppe. Det gjelder de som har arvelig tendenser og får aggressiv prostatakreft i relativ ung alder. Disse utgjør 9 prosent av dem som får prostatakreft. Det er nemlig ikke så mange år mellom en gjennomsnittlig brystkreftpasient og en gjennomsnittlig prostatakreft pasient. Disse fakta fjerner en annen myte om prostatakreft, at det er kun eldre menn som får sjukdommen.
For å få ned antallet som dør av prostatakreft tvinger det seg nå fram screening i Norge av alle menn fra 40 år som har arvelig «tendens», d.v.s. minst to nære slektninger som har/har hatt prostatakreft. En europeisk undersøkelse viser nå at screening kan minske dødeligheten med 20 prosent for prostatakreft, til sammenligning ser man at ved screening av brystkreft reddes 1 av 12.