Maritime konjunkturbølger

I den første vekstfasen fra 1987 til 1991 var norsk økonomi i sin dypeste nedgang siden krigen, med høy ledighet og bankkrise. Den maritime næringen var i motfase og møtte nedgangstider først i sluttfasen av denne norske konjunkturbunnen.

Ved årsskiftet 1992/93 var hver fjerde verftsarbeider permittert, mens norsk økonomi var på vei ut av konjunkturbunnen. Næringen opplevde ordretørke og pessimisme, og forventet krise frem til 1994/95.

Gikk over

Krisen gikk imidlertid over fortere enn forventet, og maritim klynge fikk en sterk vekst både innenfor rederi, verft, skipskonsulenter og spesielt for leverandørene. Boomen varte til 1998, da oljeprisen falt til 10 dollar fatet. Samtidig økte det norske lønnsnivået mye, noe som førte til tap av konkurransekraft. Både rederi og verft fikk en tung periode med lave rater og dårlig inntjening.

Støtte avviklet

Fram til år 2000 hadde vi et internasjonalt støttesystem for verft, som ble avviklet i Norge i takt med nedtrappingen i EU. Forut for avviklingen av denne støtten ble det kontrahert mange båter i 2000, mens det ennå var subsidier. Da de internasjonale nedgangskonjunkturene slo inn i Norge fra 2001 hadde næringen fulle ordrebøker. Igjen var næringen i motfase, og nedgangen slo ikke inn før i slutten av konjunkturnedgangen, da ordrebøkene var tømt. Vi fikk en ny bunn i maritim næring i 2002/03, med store permitteringer og det laveste nivå verftssysselsatte i hele 20-årsperioden - med rundt 2000 ansatte på verftene i vårt fylke. Dette ble tolket som en strukturkrise med utsikter til at næringen kanskje ikke ville gjenvinne konkurransekraft,blant annet fordi lønningene hadde økt mye og krona var sterk. Men også denne gangen gikk det fortere over enn forventet, og driveren var spesielt oppgangen i Kina (Kina-effekten), som ga høye oljepriser og behov for ny skipstonnasje.

Ny boom i 2004

Denne siste boomen, som vedvarte til 2009, har gitt den sterkeste veksten noensinne, og etter hvert også god lønnsomhet - nå med samlet sysselsetting på over 20.000 arbeidstakere i maritime næringer i vårt fylke - som er over dobbelt så mange som 20 år før.

Rederiene og leverandørene står for veksten, mens verftene har samme nivå fast ansatte som 20 år før (2000 sysselsatte), men nå med nesten like mange innleide arbeidere. Næringen har omstilt seg kraftig i løpet av disse 20 årene, og ser nå svært forskjellig ut. Vi ser framveksten av mange lokale rederi som har omstilt seg til tjenester internasjonalt, på globale kontinentalsokler og dype farvann, med komplekse marine operasjoner utført av avanserte og dyre fartøy.

Leverandørene og verftene har også globalisert seg, med produkter og innovasjoner som har preg av merkevarer til internasjonale marked. Produkter og tjenester produseres med kostnadseffektive logistikkløsninger som utnytter produksjon i lavkostland.

Krise og ny boom?

Vi har nå på ny ordretørke og krisestemning, og det samme spørsmålet melder seg som under de to forrige krisene: Er dette en konjunkturkrise eller en strukturkrise? Økonomiske teorier gir lett den enkle oppskriften som vi nå har hørt i 20 år, som sier at de maritime næringene i vårt høykostland er passé, og den skal i henhold til de samme teoriene forflyttes til Kina.

God lønnsomhet

Industrien har vist god lønnsomhet i 2009 og ventelig også for 2010, selv om ordrebøkene begynner å tømmes for mange. Industrien synes fortsatt internasjonalt konkurransedyktig om nye kontrakter på sine spesialnisjer (hvor de fortsatt vinner frem), men spørsmålet er hvor fort oppgangen og nye ordre av noe omfang kommer. De 17 rederiene i fylket har tradisjon for å kontrahere de mest avanserte båtene fra verft i hjemfylket, med utstyr herfra, og tilsvarende gjelder også for de 30 norske offshorerederiene som til sammen opererer snart 500 slike fartøy globalt.

Forventninger

Med dagens høye oljepris, og forventning til at den kan vedvare, er oljeselskapenes aktivitet på vei opp igjen, og det forventes høyere rater inn mot 2011. Dermed vil det også gradvis bli kontrahert nye fartøy, og det blir bare et tidsspørsmål hvor fort det skjer her i fylket. Det mest sannsynlige scenariet har til nå vært at det igjen kan skje fortere enn næringen tror, som for bunnårene 1993 og 2003. Viktigste begrunnelse har vært høy oljepris som driver for økt offshoreaktivitet globalt, med påfølgende stigende fartøyrater.

Ny usikkerhet

Nå dukker det opp ny usikkerhet. Utviklingen av en miljøkrise i Mexicogulfen kan, om denne blir omfattende, føre til at leting og utbygging utsettes, eller forskyves fra offshore til onshore prosjekt. Offshoreaktiviteten kan i verste fall fases ned og ikke bare utsettes dersom dette får katastrofeomfang. Dette berører hele verdikjeden for aktivitet på dype farvann, som maritim næring i fylket er svært sårbar for. Det er grunn til å følge utviklingen i Mexicogulfen med stor bekymring av mange grunner.