Kraftprisene nådde nye høyder i vinter og kraftselskapene var raskt ute – kraftkrise – igjen.
Endret: 12.05.2010 kl. 09:20
Kraftselskapet vet at kraftprisene styres av markedet i Sverige.
Politikere både lokalt og sentralt var med. Krav om mer vindkraft og kraftlinje Ørskog-Fardal fikk ny styrke. Krisemøter ble holdt på løpende bånd med statsråder, Statnett og NVE.
Kraftselskapene vet at kraftprisene styres av markedet i Sverige. De vet også
at vi ikke har noen kraftkrise. Er det krisemaksimering med skjult agenda?
For alt tyder på at høye kraftpriser utnyttes til å argumentere for ny
kraftlinje – og vindkraft. Fakta er at kun storstilt utbygging av vindkraft
krever ny kraftlinje.
For å belyse dette, må vi se nærmere på om vi har en kraftkrise. Elementene er i hovedsak; Langsiktig forsyningssikkerhet, Nettkapasitet, Kortsiktig forsyningssikkerhet og Kraftpris.
Sikkerheten
Kraftproduksjonen i Midt-Norge (uten reservekraftverk) har sammen med overføringsnettet, en overkapasitet selv på de kaldeste dagene på vinteren. Når kraftlinjene utnyttes og det er nok vann i magasinene, er risikoen for kraftkrise med andre ord null i overskuelig fremtid (>20 år).
Men – hvis kraftselskapene tømmer vannmagasinene blir situasjonen en annen. Da vil ikke overføringsnettet ha nok kapasitet til å forsyne Midt-Norge med kraft. Denne situasjonen kan oppstå fordi kraftselskapene spekulerer i mest mulig kraftproduksjon om vinteren når prisene er høyest. Med risiko for knapphet om våren.
Med en forsvarlig magasindisponering vil energisikkerheten være ivaretatt – uten linjen Ørskog-Fardal. Det vet kraftselskapene. Når disse opptrer ansvarlig, blir det ingen krise.
Nettkapasitet
Etter at den nye kraftlinjen mellom Nea i Trøndelag og Järpstrømmen i Sverige ble tatt i bruk, er overføringskapasiteten til Midt-Norge ca. 2500 MW. Eller – mer enn dobbelt så mye som underdekningen av kraft i Midt-Norge på de kaldeste vinterdagene (1200 MW). Bekreftes av Statnett. Altså, ingen krise.
Effektsikkerhet
Kraftlinjen mellom Nea og Järpstrømmen er Midt-Norges sterkeste overføringslinje. Selv om den faller ut på de kaldeste vinterdagene vil det øvrige linjenettet klare å forsyne regionen med nok kraft.
En offentlig tilgjengelig Utfallsanalyse gjort av NTNU med bistand fra Statnett bekrefter dette. Og – i tillegg, som en ekstra sikkerhetsbonus har vi reservekraftverk som kan startes. Disse har som kjent ennå ikke vært i drift. Heller ingen tegn til krise.
Kraftpris
Midt-Norge har i dag et forholdsvis sterkt kraftnett mot Nord-Norge og Sverige. Sterkt nok til at kraftprisen i Midt-Norge i hovedsak styres av prisene i Sverige.
Hovedårsaken til høye kraftpriser i vinter har sammenheng med at store deler av den svenske kraftproduksjonen var ute. Atomkraftverkene i Sverige var tatt ut av drift for vedlikehold og oppgradering. Dette vet kraftselskapene. Verken vindkraft, annen ny kraftproduksjon eller ny kraftlinje vil endre kraftprisene.
Spekulasjon
Vannmagasinene tappes raskt når kraftselskapene begynner å selge. Normalt er prisen høyere på vinteren enn sommeren, best pris er det mellom ca. uke 40 og ca. uke 8. Dermed er det om å gjøre å selge så mye som mulig i denne perioden.
Problemet er at snøsmelting og fylling av magasinene begynner først i uke 15. Med andre ord medfører kraftselskapenes forvaltning av vannressursene at Midt-Norge får ca. 7 uker med lav magasinfylling og «anstrengt kraftsituasjon» hver vår («vårknipa»).
Kraftselskapene er offentlig eid. Det er vi – folket som er eiere. Likevel spekulerer kraftselskapene for vår, forbrukernes regning. Det er næringslivet og private som bærer den økonomiske risikoen ved kraftknapphet om våren og i eventuelt etterfølgende tørrår.
Nye krav
Den økonomiske risikoen ved knapphet på kraft må overføres fra forbrukerne til kraftselskapene. Det kan gjøres ved at forbrukerne inngår fastpriskontrakter, men med mulighet for å selge tilbake til spotpris.
For å unngå at kraftselskapene blir overmodige i sin iver etter å produsere mest mulig når prisen er høyest, må Oppdekningsplikten gjeninnføres.
Energiloven fjernet strømleveringsmonopolet, men ikke oppdekningsplikten. Oppdekningsplikten ble fjernet da norske kraftselgere – i motsetning til de svenske, la seg på kortsiktige kontrakter. Oppdekningsplikten kan gjeninnføres ved å fjerne muligheten for å inngå kortsiktige kontrakter.
Ørskog-Fardal?
Det er ikke behov for ny kraftlinje Ørskog-Fardal begrunnet i energisikkerhet (kraftkrise) eller effektsikkerhet. En ny kraftlinje vil derimot gi økt overføringskapasitet og føre til at kraftselskaper kan tømme vannmagasinene enda raskere når prisene er høye.
Kraftselskapene tier, men kraftlinjen Ørskog-Fardal er i all hovedsak knyttet til storstilt utbygging av vindkraft. Vindkraft er svært upålitelig kraftproduksjon. En økonomisk katastrofe som krever enorme subsidier, først fra statskassa og så over den enkeltes strømregning, i overskuelig fremtid.
Havsul I skal alene koste formidable 10.000 millioner kroner. Kostprisen for vindkraft fra Havsul er mer enn 80 øre pr. kWh. Markedsprisen for kraft er omtrent halvparten, vi forbrukere må betale resten. Til sammenligning er kostprisen for vannkraft 4–5 øre. Kraftlinjen Ørskog-Fardal kommer i tillegg og vil koste ca. 2.000 millioner kroner. Også denne regningen er det næringslivet og private forbrukere som må ta, over nettleien.
Om vi ønsker det, kan kraftproduksjonen økes ved å modernisere eksisterende vannkraftverk. Vi kan utnytte gass fra Ormen Lange. Gasskraften er stabil og går ikke tom for kapasitet om våren.
Det er langt, langt billigere enn vindkraft. Vi får ny kraftproduksjon og trenger ingen ny kraftlinje.
Skremmebilder
Vil man bygge vindkraft og ny kraftlinje må argumentasjonen baseres på fakta, ikke på skremmebilder. For vi har ingen kraftkrise. Norge er EN kraftnasjon. Nasjonen har netto kraftoverskudd basert på billig, ren og fornybar vannkraft – og den nødvendige forsyningssikkerhet.
Diskuter denne saken
Innsendt av storbil 12.05.2010 18:18:24 Varsle!
Krisa for kraftselskapa er, at når regnet høljer ned her om høsten, blir mange magasin overfylte. Da må de selge rimelig kraft til oss stedlige, å samtidig la mye vann gå ubenyttet i havet. Den ønskede monsterlina gir dem istedet kapasitet til å sende krafta ut av distriktet til mye høyere priser. Reultat; vi må betale høye priser hele året, i stedet for kun i "krisetider", å selskapene tjener tilsvarende mere, enkelt å lese mellom linjene, ingen tror vel at de vil bygge ut for å sikre oss billigere strøm...
Innsendt av bjørn Olsson 12.05.2010 18:14:09 Varsle!
En stor del av problemet ligger i at de fleste kraftselskapene er organisert som aksjeselskaper. Dermed har de iht aksjeloven plikt til å sørge for størst mulig overskudd, med mindre det er skrevet inn i vedtektene at de ikke skal vinstmaksimere til enhver pris.
Løsningen er tilsvarende enkel: vi må forlange at alle offentligeiede kraftsellskaper får inn en paragraf i vedtektene som sier at de i første rekke skal prioritere kraftforsyning lokalt. Dessuten: straffe hvis magasinene får mindre enn 10% fyllingsgrad på våren. Per idag er ikke dette kraftselskapenes problem eller ansvar.Innsendt av Brutus 12.05.2010 15:16:36 Varsle!
Det som sies i kronikken om kraftprisen, er en oppsummering av hva vi alle vet mht kraftpriser, og som vi har snakket om rundt lunchbordene i hele vinter.
Stort sett alle er vi enige i følgende påstand (sitat H.Slettevoll):"Kraftselskapene er offentlig eid. Det er vi – folket som er eiere. Likevel spekulerer kraftselskapene for vår, forbrukernes regning. Det er næringslivet og private som bærer den økonomiske risikoen ved kraftknapphet om våren og i eventuelt etterfølgende tørrår."Til tross for min tro på markedsøkonomi, mener jeg også (trolig i likhet med de aller fleste) at det er på tide at det etableres et regelverk som begrenser kraftselskapenes muligheter til å fortsette med sin skjulte kraftagenda.
Problemet med å få endret regelverket, er vel i stor grad at det offentlige tjener svært godt på at kraftselskapene får fortsette akkurat som de gjør!(Det skal forøvrig nevnes, at skal markedsøkonomi fungere må man ha reell konkurranse. Det har vi IKKE i dag!)
Innsendt av Mykle 12.05.2010 17:11:25 Varsle!
Fardal-Ørskog.Vanskeleg å forstå at det skal etablerast eit høgspent anlegg me ikkje treng.Kvar vert det av demokrati og folkets rett til å være med på å bestemme?Norge er ikkje laga for at allminnelige folk skal få være med på viktige avgjerder.All informasjon og folkemøter arrang.av Statnett er berre reint skuespel.Alt er bestemmt på førehand.Makta rår.Trist å konstatere at me ikkje kan påvirke regjering og departement til å snu i denne saka.Trist å sjå at kommuneleiinga i Ørsta jublar over at no får me sanert ei lita linje men må ta til takke med noko langt verre.Kva med helsa vår? Kva med genane våre? Kva gjer all denne strålinga med oss?Grunnleggande utryggheit er lite godt å leve i lag med for framtida.NVE,regjering og Statnett burde skamme seg.Statnett har kome med fleire mulig stadar å legge høgspentlinja.Dette visste dei ville føre at kommunene ville kome til å kjempe mot kvarandre i denne saka.Det har skjedd.I staden for å stå samla i denne saka er det no splid mellom fleire kommuner.Er ikkje dette trist og unødvendig.Stranda og Sykkylven har oppført seg på ein lite vennleg måte overfor Ørsta og Volda kommune.Alle er me tapare mot Statnett og regjering.
