Høyre og Fremskrittspartiet er overbeviste om at innføring av karakterer i 5. klasse er veien å gå for å løfte kunnskapsnivået i norsk skole. En spørreundersøkelse, utført for Utdanningsforbundet i 2011, viser at forslaget har liten støtte blant pedagogene i skolen. Over 80 prosent av de spurte er uenige i at innføring av karakterer i barneskolen vil bidra til å øke elevenes motivasjon og lærelyst, slik Høyre og Frp hevder.

Et klart flertall av lærerne mener at karakterer fra 5. trinn vil virke demotiverende for elever som ikke er faglig sterke og at en slik ordning vil føre til prestasjonspress blant elevene. Disse resultatene er et tydelig signal som politikerne på høyresiden bør ta innover seg. Isteden virker det som om kampen for karakterer i barneskolen har blitt en symbolsak for å markere politiske skillelinjer før valget i september.

Kunnskapsløst

PaulJoakim Sandøy, leder i Unge Høyre kunne i Dagsrevyens reportasje 5. mai,triumferende fastslå at innføring av karakterer fra 5. trinn betyr at “…alle landets elever får noe mer å forholde segtil enn smiletegn og å gjette hva somer best av fint og flott”. Det er trist at sentralepolitikere, i et parti som liker å kalle seg “skolepartiet”, viser en slikforakt for det pedagogiske vurderingsarbeidet som foregår i norske klasserom.

Høyre liker å overbevise om at elever på mellomtrinnet i grunnskolen og foreldrene deres ikke får tilbakemelding om hvordan det står til med kunnskapsnivået før de begynner på ungdomsskolen. Tilbakemelding og ulike kvalitative vurderingsformer blir da vitterlig gitt i grunnskolen hver eneste dag. Norske lærere vet at det er underveisvurdering og veiledning som har god effekt for elevenes læring, ikke sluttvurderinger. Lærere på barneskolen har kompetansen og evnen til å kartlegge 10–11 åringers kunnskaper, hva de bør jobbe mer med og hva de er gode på uten å rangere de på en karakterskala fra 1 til 6. De vet også at elevers innsats, kunnskaper og ferdigheter ikke nødvendigvis må måles, tallfestes og plasseres i tabeller for å ha verdi.

Fremmedgjøring

Vi er avhengig av en skole som utdanner elever som kan forsyne samfunnets mange sektorer med kompetanse og arbeidskraft. Det er derimot ikke en forutsetning for skolens produktive funksjon at det skapes et rangeringssystem for 5.-klassinger. Karakterer i barneskolen skaper i beste fall en ytre motivasjon der bevisstgjøring og selvstendighet blir tilsidesatt til fordel for pugging og mekanisk kunnskap.

Til tross for intensjoner om en bedre og mer effektiv skole, har målstyring og karakterfokus utilsiktede og uheldige konsekvenser for elevene på barneskolen. For de faglig sterke og for foreldrene deres bidrar karakterer til å bekrefte hvor flinke de er. For de svakeste derimot, kan karakterpresset bidra til at de opplever seg selv som tapere og at de allerede som 10 åringer må føle på avmakt og fremmedgjøring i møte med en skole som er ment å være inkluderende.

Målingshysteri

Dagens skolepolitiske debatt preges av en instrumentell tilnærming til undervisning og læring.

Høyresidens drømmeskole er et ektefødt barn av målstyringshysteriet, og det finnes snart ikke et eneste gjøremål i skolen som ikke høyreorienterte partier mener kan effektiviseres ved hjelp av måling, kontroll og rangering. Hvor kommer denne nærmest religiøse overbevisningen fra, om at man kan styre skolen som man styrer en bedrift? Skolens mandat strekker seg lenger enn til å sørge for en effektiv produksjon av arbeidstakere til næringslivet. Det er politikernes fordømte plikt å hegne om skolen som danningsarena, som verdiformidler og som identitetsskaper. Innføring av karakterer på barnetrinnet oppmuntrer til en usunn konkurransekultur som undergraver disse viktige funksjonene som skolen må ha i det norske samfunnet.

Strategi før valget

Høyre har satt fokus på noe viktig når de ønsker å heve skolens og lærerens status. Da er det en desto merkeligere strategi å overse lærernes faglige kompetanse. Hva er poenget med å styrke lærerutdanningen hvis det likevel er politiske og ikke pedagogiske prinsipper som skal avgjøre hvordan lærerne skal drive sitt vurderingsarbeid? Med denne tilnærmingen til vurdering i skolen forsøker Høyre å vise handlekraft før valget. Det hele ender opp et mislykket forsøk på å forene markedstenkning med pedagogikk.