De siste tolv årene har verdiskapingen på det afrikanske kontinentet firedoblet seg. Økningen skyldes blant annet økt etterspørsel etter råvarer og større utenlandske investeringer i en rekke afrikanske land. I tillegg har Afrika en ung og raskt voksende befolkning som gjør at stadig flere kommer inn i arbeidslivet. Kombinert med sterk urbaniseringen bidrar dette til at arbeidskraften kan utnyttes mer effektivt enn tidligere.
Norsk eksport
I 2005 eksporterte norske bedrifter 15 000 tonn sjømat til Afrika. Eksporten hadde en verdi på NOK 291 millioner. Til sammenligning ble det i 2012 eksportert 80 000 tonn norsk sjømat til Afrika til en verdi av NOK 1,26 milliarder. Afrika består i dag av 56 nasjoner. Våre analyser viser at norske bedrifter eksporterte sjømat til 36 av disse landene i 2012.
De seks største markedene sto imidlertid for hele 91 prosent av den totale afrikanske importen av norsk sjømat i fjor målt i verdi. Norske bedrifter eksporterte sjømat for mer enn NOK 100 millioner til både Nigeria, Egypt, Den demokratiske republikken Kongo, Kongo-Brazaville, Angola og Sør-Afrika. Nigeria har vært og er fortsatt det viktigste markedet for norsk sjømat i Afrika, målt i både mengde og verdi.
Arter
Sild og sei har vært de viktigste artene målt i eksportverdi fra 2000–2012. Ser vi på sei har det vært en stabil økning i hele denne perioden. Eksportvolumet falt imidlertid noe i 2012, primært fordi reduserte norske seikvoter førte til lavere produksjon av både klippfisk- og tørrfiskprodukter av sei.
Afrika er også et viktig marked for norsk sild. Det har imidlertid vært store variasjoner i eksportvolumet av sild på grunn av store svingninger i de norske kvotene og relaterte prisvariasjoner. Nigeria importerte for eksempel 129.000 tonn fryst sild fra Norge i 2010 da den gjennomsnittlige prisen (for eksport av fryst sild) lå på NOK 4,57 per kilo og bare 6.600 tonn i 2012 da snittprisen var NOK 7,91 per kilo. I samme perioden ble de norske sildekvotene redusert med 57 prosent. Våre analyser viser likeledes store fluktuasjoner i eksporten av andre pelagiske arter som makrell og vassild til det afrikanske kontinentet. Samtidig ser vi at også importen av dyrere arter som torsk og laks øker.
Produktformer
Fryste og tørkede produkter er den dominerende produktformen i den norske sjømateksporten til Afrika. Det kan forklares med en stor eksport av fryst pelagisk fisk som er en billig proteinkilde for mange afrikanere med begrenset kjøpekraft. Parallelt er tørkede produkter bedre tilpasset distribusjonskjeder uten kjøling enn andre produktformer. Det forklarer blant annet hvorfor Afrika har blitt et stadig viktigere marked for klippfisk av sei. Hittil i år har nesten 40 prosent av den totale norske eksporten av klippfisk av sei gått til Afrika. Vi registrerer også en stabil økning i eksporten av fersk laks hvor Sør-Afrika er det dominerende markedet. Norge eksporterte 3 000 tonn fersk laks til Sør-Afrika i 2012.
Noen særtrekk
Flere særtrekk ved det afrikanske markedet gjør markedet spesielt viktig for norsk sjømatnæring. For det første, etterspørres små fisk som det gjerne er lav etterspørsel av etter i mange andre marked. Dette har sammenheng med at importørene betaler per kilo fisk de kjøper, mens på markedene selges fisken til forbruker til stykkpris. Stor fisk gjør at selger ikke oppnår tilstrekkelig fortjeneste fordi vekten per fisk blir for høy.
Et annet særtrekk ved Afrika er at flere markeder kan ta unna betydelige volum når prisene blir lave nok, noe den høye eksporten av fryst sild til Nigeria i perioden 2008–2010 er et godt eksempel på. Selv om eksporten til disse markedene synker sterkt når tilbudet blir mindre og prisene stiger er disse markedene svært viktig fordi de gir avsetning i perioder med stort tilbudsoverskudd, uten av norske bedrifter behøver å legge ned store ressurser i salgs- og markedsarbeid. Disse markedene kan derfor betegnes som «trekkspillmarkeder».
Et annet viktig forhold er at flere norske bedrifter selger sine produkter gjennom agenter i ulike afrikanske markeder. For de norske eksportørene gir dette liten kontroll med hvordan produktene distribueres og brukes, og ofte lite markedsinformasjon. Økt markedskunnskap er nødvendig dersom en skal utnytte alle mulighetene i disse markedene.
Den økonomiske utviklingen i Afrika har økt etterspørselen etter norsk sjømat. Mye tyder på at etterspørselen vil vokse i takt med den økonomiske utviklingen. Det åpner muligheter for fortsatt økt eksport av norsk sjømat til det afrikanske kontinentet.