KRONIKK tirsdag 26. november 2013:

Arbeidslivet satser på idealmennesker

sensitiv: På bildet ser dere Lian Kirksæther til venstre og Ihren Abrahamsson til høyre. 

– Vi mener at et menneske både er og kan oppleve seg selv som både sensitivt og insensitivt

Kronikk

Det er ikke noe tvil om hva mange arbeidsgivere ønsker i dag. Stillingsannonser understreker oftest det ekstroverte og det ytre som idealet i vår tid. Dette idealet dyrkes verden over, men det passer dessverre ikke for alle mennesker. Veldig mange av oss faller utenfor.

På jobbmarkedet i dag ser det ut til at det er ett ideal som rår. Idealet det søkes etter er nesten latterlig standardisert over hele linjen. Dette fører til at de aller fleste setter på seg en maske og spiller en rolle i et gigantisk teater – arbeidslivet.

Skuffelse

Mange bedrifter ønsker at medarbeiderne oppfyller et gladiatorlignende ideal, og det blir ofte stor skuffelse i ledelsen, når man oppdager at det man har ansatt viser seg å være bare et menneske.

Det nesten standardiserte idealet som etterspørres i arbeidslivet fører tankene til antikkens Roma hvor sterke gladiatorer kjempet for å vinne respekt gjennom å vise sin styrke. På arenaen var det en kamp om liv og død, og angrep ble det beste forsvar. Med sterke og ensrettede idealer blir arbeidslivet standardisert, og man utestenger mange ressurser som kunne ha beriket både bedrifter og relasjoner. Idealet har fått en så dominerende stilling at det nesten har oppstått en fobi i arbeidslivet mot å ansette de som er litt annerledes.

Evner

Vi vet jo at mennesker er forskjellige og ikke i det hele lik det idealet som er skapt. Langt fra alle mennesker i samfunnet vårt er den typen som idealet fordrer at vi skal være. Mange av oss mistrives med å stå på en scene, eller å møte nye mennesker døgnet rundt. De har helt enkelt andre evner, som altfor sjelden etterspørres eller verdsettes.

Finnes det noen som søker etter en ekstremt sensitiv person, som ofte ikke tar ordet i møter, bruker lang tid på å formulere et godt svar, kan være nærtakende, bli ukonsentrert og uvel av å jobbe i kontorlandskap?

Kapasitet

Finnes det plass for sensitive mennesker i det hele tatt i dag? Eller er det bare slik at det er for lite kunnskap om temaet, og at mange ikke vet hvordan de kan benytte seg av disse fordelene? I boken vår har vi valgt å utfordre denne måten å tenke på siden «gladiator ideal» stenger dørene til en sunn utvikling samtidig som de lar dyrebar kapasitet gå til spille. Kapasitet som sensitive mennesker kommer med og som gir dem både verdighet og en viktig rolle i samfunnet vårt.

For mange er det rett å slett ikke lett å unngå dette idealet. Det finnes overalt. Fra tidlig alder hjernevaskes barn gjennom media og krav utenfra, til å strekke seg etter gladiatoridealet. Musikkvideoer, sosiale medier, dyrkingen av idrettsstjerner og stjerner i talentshow, har skapt standardiserte drømmer at man skal synes. I realityshows i alle formater og for alle aldre, er det den enkeltes underholdningsverdi det eneste som teller. Det rangeres i hytt og pine, der mennesker gjør nesten hva som helst for å nå toppen på rangeringslistene og det er trendy å være «loudest, biggest and hottest».

Stress

Dette idealet og presset kommer utenfra, og stresser mange sønder og sammen. Dersom dette derimot er personens iboende karakter, så blir det naturlig og harmonisk. Folk som passer for å være «gladiatorer» blomstrer når de får leve ut sine egenskaper til det fulle. Problemet oppstår for de mange andre som ikke har disse personlighetstrekkene. Til tross for det kolossale tilbudet på mediesiden i vår tid, mangler det et sensitivt eller et individuelt ideal som kan fungere som en motvekt til monoidealet gladiatoren.

På mange måter lever vi i dag fortsatt etter urgamle tankesett, der vi tror at styrke, mot og spisse albuer gir oss respekt og fremgang. Frykten har ikke forsvunnet, den finnes her fortsatt. Når vi lever i frykt har vi ikke sjanse til å lytte innover, og vi mister samtidig kontakten med mange av evnene vi har. Alt går i surr, og vi lever på automatikk. Når alt skjer på automatikk lever vi et mekanisk liv, og vi blir kontrollert av vårt ubevisste. Vi mangler rett og slett bevissthet i livet.

Lytte

I arbeidslivet finnes det mange yrker hvor det er mangel på nærvær og lytteevne, til tross for at det er slik vi når fram og kommuniserer effektivt. Dette er evner som sensitive gjerne har mer naturlig, men som ofte overses på ulike måter. Arbeidslivet rekrutterer som oftest en eller annen variant av gladiatoridealet, og det oppstår mange mangler i arbeidslivet som følge av dette.

Det sensitive idealet er en motvekt til det som oftest snevre samfunnet vi lever i i dag. Det krever åpenhet for å kunne forstå hvordan og hvorfor de sensitive er en ressurs, som virkelig kan berike alle arenaer.

Unike

Ingen er hundre prosent sensitiv eller hundre prosent gladiator. Det er en skala med glidende overganger og sjatteringer. Husk at vi alle er unike. Noen av de typiske sensitive trekkene passer inn noen bedre enn på andre. Det betyr med andre ord at man kan være sensitiv, og likevel ta risiko, raske beslutninger og være en dyktig leder. Problemene oppstår for de sensitive når de påtar seg en kunstig rolle som sliter dem ut, i stedet for å ta seg selv og sine egenskaper på alvor.

Vi mener at et menneske både er og kan oppleve seg selv som både sensitivt og insensitivt. Et sensitivt menneske kan være utrolig sterkt. Gladiatoren veldig sårbar. Poenget er å åpne øynene for at vi trenger begge deler – i balanse.

For i stedet å kunne benytte oss av bevisstheten fullt ut er det viktig å forstå at vi lever i en verden i stadig utvikling. Sensitiviteten er et fantastisk verktøy. Takket være sensitiviteten sanser vi mye mer av verden enn mange andre og dette åpner dører for mange nye muligheter.

Vi vet at gjennom sensitiviteten består verden av mye mer enn hva vi ser med øynene. For enkelte er det galskap å snakke om ting vi ikke ser. Her blir vår rolle som sensitive både viktig og interessant. Det er på høy tid med endringer. Vi har en viktig rolle som sensitive i vår tid.