Formuesskatten er ikke et godt presisjonsvåpen for å ta de rikeste. SV og Ap vil skattlegge juvelbesatte svømmebasseng i Holmenkollåsen, men rammer industriarbeidsplasser langs Mørekysten og familiedrevne hotell på Vestlandet. I dag er formuesskatten i praksis nærmest frivillig for de aller rikeste som har mulighet til å kjøpe sentrale forretningseiendommer og belåne disse så hardt at formuesskatten i praksis «forsvinner». Denne muligheten har ikke gründere av små og mellomstore bedrifter. Formuesskatten rammer ikke først og fremst de superrike, men engasjerte bedriftseiere med små formuer som risikerer egne penger for å skape verdier og arbeidsplasser i dette landet. Formuesskatt betales i dag av i ca. 550.000 personer. Cirka 97 prosent av disse har en formue på under 10 millioner kroner.

Konflikt

SV og Ap hevder at fjerning av formuesskatten er distriktsfiendtlig. De fremhever at distriktene vil få mindre skattelette enn sentrale strøk og forsøker å konstruere en by mot land konflikt på dette. Selvsagt er det de med mest formue som får mindre skatt ved fjerning av formuesskatten, men dette går mest ut over kommuner i sentrale strøk og mindre ut over distriktskommunene. Det er fordi de fleste med høy formue bor i bynære strøk. Av formuesskatten går 0,7 prosent til kommunen skatteyter bor i og 0,3 prosent til staten. Selv om mange hjørnesteinsbedrifter er eid lokalt er det også vanlig at investorer bosatt i byene helt eller delvis eier bedrifter i distriktene. Når de skal betale formuesskatten på dette eierskapet tar de penger ut fra bedriftene i distriktene.

Sannheten er at formuesskatten ikke er bra for distriktene. Formuesskatten er en av flere forklaringer på at investeringene i Fastlands-Norge er den laveste siden 1970.

Dette gjelder særlig i de områdene som ikke nyter godt av aktiviteten i oljesektoren som Oppland, Hedmark og Buskerud. Disse distriktene trenger solide bedrifter som bidrar med verdiskapning og trygge arbeidsplasser. Den viktigste grunnen til at formuesskatten bør fjernes, er at den svekker verdiskapingen og dermed evnen til å finansiere velferdssamfunnet.

Tapper

Formuesskatten er personbeskatning, men i praksis tapper den bedriftene for kapital. Ifølge tall fra NHOs medlemsbedrifter finansierer opp mot 70 prosent av de som må betale formuesskatt dette ved å ta ut ekstra utbytte. 30 prosent finansierer den ved å ta ut høyere lønn, 15 prosent ved å ta opp lån, og 7 prosent ved å selge deler av bedriften. Eierne må derfor sees i sammenheng med bedriften de eier.

Uten formuesskatt blir det en bedre situasjon for lokale bedriftene fordi de får beholde mer av sin investerte kapital. Det vil gi mer solide bedrifter og flere og tryggere arbeidsplasser. Hvis formuesskatten fjernes sier 76 prosent av norske eiere at de vil ta ut mindre i utbytte. 28 prosent vil styrket egenkapitalen i selskapet. 48 prosent vil øke investeringene og produksjon i virksomheten. Bare 7 prosent sier at det ikke ville ha påvirket deres utbyttebeslutninger.

Belastning

Formuesskatten må betales hvert år uavhengig om man har tjent penger. Den beregnes blant annet av verdiene som står i bedriften og på maskiner og traktorer som er forutsetninger for driften. Dette påfører selvfølgelig bedriften en ekstra økonomisk belastning når de hvert år må fremskaffe nok kapital til at eierne kan betale formuesskatten. Dette går ut over soliditeten og i verste fall arbeidsplassene. Dette kan i mindre samfunn være svært uheldig da det ikke er gitt at det finnes så mange alternative steder å få jobb.

Formuesskatten har uheldige konsekvenser for norske bedrifter og arbeidsplasser i hele landet. Små og mellomstore bedrifter står bak 99,5 prosent av arbeidsplassene i det private. Derfor mener vi i BedreSkatt.no at formuesskatten bør fjernes. Bedreskatt har gjennomført en større analyse om formuesskatt og distriktene gjennom analyseselskapet NyAnalyse.

Resultatene kan du lese her: https://www.bedreskatt.no/node/352