Forslaget om en ny modell for skattlegging av formue ser ut til å forlise før skuta er kommet skikkelig fra kai. Det er ikke første gang forslag om å skåne såkalt arbeidende kapital viser seg å ikke være flytedyktig.

Flere partier har lenge ønsket en slik modell. Målet har vært å unngå en konkurransevridende skatt som tapper bedrifter for kapital, men samtidig skattlegge «rikdom». I dag skiller ikke skatten på en luksusyachten eller bondens traktor og bedrifters arbeidskapital.

Også innad i deler av Arbeiderpartiet har fritak for arbeidende kapital vært gangbar mynt, sjøl om partiet så langt har landet på et forsvar av dagens formuesskatt. Nå så det derimot ut til at partiet kunne være med på en ny vurdering, men i den boblen var de ikke lenge.

I går ble det imidlertid klart at Arbeiderpartiet skroter forslaget fra Alliansen for privat eierskaps forslag til en ny modell for formuesskatten. Partiets finanspolitiske talskvinne sier til Dagens Næringsliv at modellen må legges bort.

Ap kan ikke akseptere fordelingseffekten og inntektstapet på en slik modell. Det er de store formuene som får mest skattelette, mens flere med små formuer må punge ut. Modellen vil også redusere statens inntekter fra tolv til tre milliarder.

Uten Arbeiderpartiet om bord er dette punktum for forslaget, og det er heller ikke slik at jubelen står unisont i taket i borgerlig leir. Da er de velkjente frontene om formuesskatten tilbake.

Et bredt politisk flertall er nødvendig som fundament for den skattereformen som må komme. Om det var slik at de konkrete konsekvensene av forslaget fra Alliansen ikke var spiselig for alle, bør ikke det bety at det blir valgt en helt ny kurs.

Retningen bør være den samme. Det må lønne seg mer å arbeide og å investere i verdiskaping. Skattesatsen for alminnelig inntekt må ned sammen med selskapsskatten. Så må vi finne en bedre ordning med formuesskatten og eierskatten enn det vi har i dag.

Fjerner vi formuesskatten for å skåne såkalt arbeidende kapital og sikre like vilkår mellom norske og utenlandske eiere, må vi ta igjen dette på andre måter. Økt skatt på fast eiendom over et raust bunnfradrag og mer belastning på de høgere formuene blir da resultatet.