Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut på høring utkast til ny kommunelov som på flere områder begrenser innsyn i viktige prosesser i kommunene; Det åpnes for en generell adgang til å lukke dørene under alle møter med kommunens advokat, og det skal bli straffbart for folkevalgte å videreformidle opplysninger som administrasjonen har unntatt offentlighet.
Tenk deg en situasjon hvor flertallet i et kommunestyre ønsker å hemmeligholde dokumenter om kritikkverdige forhold, selv om de ikke inneholder taushetsbelagte opplysninger. Hva skal mindretallet gjøre hvis de mener dette er opplysninger som befolkningen har krav på å få vite om? De må enten tie stille, eller risikere politianmeldelse. Dette minner om forhold i regimer som vi ikke ønsker å sammenligne oss med.
Justisdepartementet er svært kritisk til disse punktene i forslaget, og skriver i sitt høringsnotat at det er betenkelig at administrasjonen i en kommune skal begrense de folkevalgtes ytringsfrihet. Det er høyst uklart hvilke opplysninger som skal være omfattet av denne nye taushetsplikten.
Professor Jan Fridthjof Bernt, som er spesialist på kommunalrett, er også en av dem som advarer mot mer hemmelighold. Han peker på at lovteksten innebærer at flertallet får bestemme hva velgerne skal få vite om vanskelige politiske prosesser. Det er stikk i strid med alle gode ord om mer åpenhet og mer demokrati.
Justisdepartementet og alle de norske presseorganisasjonene er samstemte i sin kritikk av lovutkastet på punktene som handler om innsynsrett og ytringsfrihet. Kommunaldepartementet gjør lurt i å lytte til kritikken og justere forslaget slik at vi sikres mer, ikke mindre åpenhet i forvaltningen.