En av landets mest glitrende økonomer, professor Victor Norman, går av for aldersgrensen ved nyttår, og i et av sine mange intervju på tampen, innrømmer han at økonomene har sviktet når det gjelder å forstå at globalisering ikke bare har vinnere, men også tapere.

Taperne er først og fremst ufaglært arbeidskraft og de som jobber i industri som flagges ut. De med høy utdannelse og mye kapital blir derimot vinnere, til dels store vinnere, og det er de økonomiske forskjellene som denne utviklingen skaper som har vært en hovedgrunn til Brexit i Storbritannia og til Donald Trumps seier i USA. Utflagging og utflytting av industriarbeidsplasser har skapt ledighet og fattigdom, og det truer stabiliteten også i mange europeiske land.

Ultra-høyre-krefter er i framgang i mange land, men presidentvalget i Østerrike nylig som påførte ultranasjonalisten Norbert Hofer nederlag, og den moderate Alexander Van de Bellen vant, er kanskje et signal om at velgerne har tatt skrekken av Donald Trump?

En slik utvikling kan bli viktig for forestående valg både i Tyskland og Frankrike. Også her i landet sliter vi med en økende andel av befolkningen som befinner seg utenfor arbeidslivet, og det største problemet er de som vil og kan arbeide, men som ikke får seg jobb fordi de mangler kvalifikasjoner.

Den økende digitaliseringen og automatiseringen tar også knekken på arbeidsplasser for ufaglærte, og på arbeidsplasser generelt. Google spår at rundt to milliarder arbeidsplasser vil forsvinne på verdensbasis de neste årene. For Norges vedkommende kan utviklingen vise seg å være positiv fordi vi kan hente tilbake mye av den industriproduksjonen som er blitt flytta til lavkostland.

Vi kan kanskje bli en slags industrinasjon på nytt fordi arbeidslønnens andel av produksjonskostnaden ikke er så høy lenger, og da kan produksjon her hjemme konkurrere. Det er nesten ingen land som er så godt posisjonert til å høste fruktene av automatisering som Norge. Vi har en høyt utdannet befolkning, og det å ha en 3D-printer som produserer maskindeler, koster det samme her som i India. Dårlige erfaringer med produksjon i Østen bidrar også til at det lønner seg å flytte hjem produksjonen.

Automatiseringen har en stor ulempe, og det er at flere personer vil miste jobben enn de som får ny jobb. I en overgang vil det kunne skape mange tapere og mye frustrasjon og motstand mot utviklingen. Det kan skape konflikter mellom arbeidsløse nordmenn og innvandrere som ønsker jobb. Kvalifisering må være løsningen. I tiden som kommer vil det garantert dukke opp mange yrker og jobber som ikke har eksistert tidligere.

Vi har ikke fantasi til å forestille oss jobbmarkedet om 40–50 år. Det som likevel vil være en forutsetning også i det nye arbeidslivet er oppfinnsomhet og kvalifikasjoner. Når det ikke lenger er nok arbeidsplasser i de tradisjonelle næringene, må utfordringen være å skape nye arbeidsplasser i nye næringer, og gjerne også nye arbeidsplasser i dagens bedrifter som kan produsere nye produkter. Med automatisering og ny teknologi blir trolig behovet for masseproduksjon mindre. Vi nærmer oss en verden med mer skreddersøm. Framfor å få 2000 skjorter fra India, kan du få en skreddersydd i butikken her hjemme.