Helt riktig vil det ikke være. Det er tross alt noen mindre kriger både i Ukraina, i land i Midtøsten og i Afrika, men i forhold til den massive krigen i Syria, blir resten småtteri. Siden konflikten i Syria starta i mars 2011, har minst 310.000 mennesker blitt drept. 90.000 av disse har vært sivile.

De fleste byene i Syria er langt på veg jevnet med jorda. Av 23 millioner mennesker i Syria før krigen er nå 6,6 millioner internt fordrevet i eget land, og knappe fem millioner er på flukt i utlandet. Skal Syria kunne gjenoppbygges, er det behov for alle syrere. I tillegg må Russland og Iran betale for en stor del av kostnaden. Det var president Bashar al-Assad som starta krigen mot sin egen befolkning. Med sine tønnebomber og med hjelp fra Russland, ødela han sitt eget land og jaget store deler av folket sitt på flukt.

Det vil være en nesten uakseptabel konsekvens av krigen om Assad skulle bli sittende som syrisk president, men det ser faktisk ut til å skje. I så fall er det ingen varig fred i sikte selv om skytingen stanser noen dager ved nyttår. Det er likevel et faktum at fredsprosessen i Syria er kommet inn i et mer konstruktivt spor. Mange tror av fredsavtalen mellom Assads regime og de fleste opprørsgruppene og med støtte fra Russland, Iran og Tyrkia, er blitt til for å komme i bedre forhandlingsposisjon med den kommende amerikanske presidenten, Donald Trump. Vil Trump alliere seg med Tyrkia og kreve Assads avgang, slik Obama-administrasjonen har gjort? Det er et spørsmål om USA har noe det skulle ha sagt lenger i denne konflikten? Landet er langt på veg spilt ut over sidelinja i mange av Midtøstens konflikter, og Russland er blitt det store spilleren. Putin er vinneren, og han har til og med overkjørt hele FN-systemet, slik USA også gjorde under George W. Bush. Det er grunn til å stille spørsmål ved om Trump vil finne seg i å være på sidelinjen i Midtøsten, Han vil i hvert fall ikke godta den lederposisjonen som Iran nå ser ut til å ha skaffet seg, Det vil heller ikke Saudi-Arabia, og en konflikt mellom Iran og Saudi-Arabia kan ikke helt utelukkes.

En fredsavtale i Syria som alle parter aksepterer er nødvendig for å gjenreise tilliten mellom de ulike stridende parter og myndighetene, men det kan neppe skje med Assad ved roret. For at de knappe fem millioner syrerne som har flyktet til utlandet, skal komme hjem, og for at det skal bli fortgang i gjenoppbyggingen, må flyktningene kjenne trygghet for å kunne vende tilbake, og det må skaffes finansiering av gjenoppbyggingen. Eksperter spår at det kan ta så mye som 20 år før landet er stilt i stand igjen. Syria er en del av sivilisasjonens vugge, og de fleste spor fra oldtiden er plyndret og ødelagt. Å gjenskape mye av det tapte, og å fylle museene igjen, vil også være en del av vårt ansvar fordi sporene fra oldtiden også har vært spor fra vår egen fortid.

Det er behov for at alle parter setter seg ned rundt bordet. Først må antakelig den verste krigsstøyen legge seg, og freden bli reell. Så må det forhandles om hva Syria skal bli i fredstid. Skal det bli noe av, må Assad bort.