Når målstyringen kommer ut av kontroll, kan det fort gå helt over styr.
VG fortalte i går hvordan politifolk i Norge har manipulerert med tall, blant annet fra trafikkontroller, for å pynte på statistikken. Forskningsleder Christin Thea Wathne ved Arbeidsforskningsinstituttet har i en studie funnet ut hver femte politiansatte trikser med tallene.
Tidligere Sunnmøre politidistrikt var en av verstingene. Der svarte hver tredje at de hadde trikset med tallene, og hver tiende at det hadde blitt gjort systematisk. Dette er alvorlig fordi det kan føre til feil i prioriteringen av ressurser og kan svekke kvaliteten i arbeidet.
Undersøkelsen er tatt opp i 2013, og i tiden etter dette har det vært omfattende debatt omkring målstyringens omfang og utførelse. 22. juli-kommisjonens rapport slo blant annet fast at overdrevet bruk av målstyring hadde gjort at viktige områder, som var vanskeligere å måle, var blitt nedprioritert.
Politiet har ikke vært aleine om en slik debatt, og det kan ha ført til at praksis har blitt endret. En undersøkelse fra 2015 om målstyring i flere statlige etater viser at antallet mål og styringsparametre har gått ned. Det kan tyde på at målstyringen blir brukt med mer forsiktighet.
Likevel er målstyring fremdeles både et sentralt og nødvendig element i tildelingsbrevene i statlige etater, og Politiet er definitivt intet unntak – snarere tvert imot. Det er derfor svært viktig å hindre bevisst feilrapportering.
Tillit er et nøkkelord i all ledelse. Det er forskjell på om en medarbeider opplever målene som et uttrykk for en retning og ramme for arbeidet eller som absolutte krav.
I organisasjoner der ledelsen er styrt av sterkt formelle, hierarkiske strukturer heller enn tillit oppfatter medarbeiderne gjerne målene som mer absolutte. Paradoksalt nok påvirker dette prestasjonene negativt.
Samtidig kan altså målkravene legge et press på medarbeidere – eller underliggende etater, som åpner for en skadelig triksing med tall.