Derfor må vi ta den på alvor, langt alvorligere enn det enkelte i fotball-Norges øverste ledelse ser ut til å gjøre. Fotballen er en samfunnsaktør, og fotball er samfunnsbygging. Den rollen må den også være seg sjøl bevisst.

Fotballen må sjølsagt ha sine egne spilleregler på gressmatta, men ikke når den spiller rollen som samfunnsbygger. Da må den finne seg i å innrette seg etter de spillereglene som vi vil bygge samfunnet vårt på. En av disse er åpenhet.

Kampen om retten til å vise norsk toppfotball på TV har de siste dagene tatt en ny retning, en retning det er all grunn til å advare mot. I striden om når TV2 har rett til å vise bilder av scoringer i Eliteserien har rettighetshaver Discovery og Norsk Toppfotball begynt å ta ugreie virkemidler i bruk.

La gjerne retten avklare juridiske uklarheter, men det er ugreit når Norsk Toppfotball som følge av striden ber norske fotballspillere nekte å stille opp i intervjuer eller som gjester i studio til TV2, slik ålesunder og Vålerenga-spiller Jonatan Tollås Nation gjorde sist helg.

Minst like ugreit er det når Discovery angriper TV2s muligheter til å sende journalister til OL i Pyeongchang og ishockey-VM i Frankrike for å bruke det som brekkstang i kampen om perlene fra norske eliteseriearenaer.

Dette er klare angrep på ytringsfriheten og informasjonsretten. Når Rosenborgs styreleder Ivar Koteng stiller seg bak TV-boikotten og sier at dette ikke har noe med åpenhet å gjøre, så har han ikke forstått noen av delene. Fotballspilleres ytringsfrihet og journalisters rett til å rapportere er ikke en vare som kan kjøpes eller selges.

Norsk fotball må forstå sin samfunnsrolle og leve opp til det ansvaret den gir. At Norges Fotballforbunds generalsekretær Pål Bjerketvedt har forstått dette forblir en mager trøst om norske toppklubber skalter og valter med ytringsfriheten for å få flest mulig kroner i egen kasse.