Gårsdagens besøk hos dronningen ble ikke slik Theresa May hadde tenkt seg da hun for en drøy måned siden utlyste nyvalg. Heller ikke det neste møtet med EUs Donald Tusk blir helt som planlagt. Det er en svekket May som nå klamrer seg til Downing Street nr. 10.
Hun går nå inn i brexit-forhandlingene som en svekket leder og med et svekket mandat. Det motsatte av hva hun hadde planlagt. Der May skulle skape større forutsigbarhet og vise trygghet med solid lederskap, der har hun fått kaos. Det kaoset har hun skapt sjøl.
May nå skal få en ny regjering på hjul med det nordirske unionistpartiets ti parlamentsmedlemmer som støttejul, og sette en vinglete kurs mot brexit-forhandlinger allerede om ni dager. I mellomtiden sitter kommentatorer og analytikere og spør seg hva de britiske velgerne egentlig har sagt.
Det er nærliggende å tolke valgresultatet inn i serien av sjokkvalg som har fulgt etter at britene sjøl starta ballet med brexit-avstemningen.
Britene kan bli tvunget til å tenke nytt om brexit
Labors Jeremy Corbyn er venstreradikal så det holder. I Frankrike var det Emmanuel Macrons protestbevegelse i sentrum som holdt skansen mot Marin Le Pen, mens de etablerte partiene ble feid av banen.
May har definitivt gjort sitt for å rote det til, med en svak valgkamp. Hun har kjørt noen dårlige saker og framstått som svak, samtidig som hun er forsøkt solgt inn som en ny Margareth «Ironlady» Thatcher.
I tillegg har hun kjempet mot den samme bølgen av protest som har feid inn over det ene vestlige demokratiet etter det andre. I oppkjøringen til det norske valget har vi så langt bare sett krusningene av dette, men det er flere enn Senterpartiet som bør notere seg at velgerne er i protestmodus.