Dessverre har det i stor grad blitt med planene.
Den ene ambisjonen har vært å bygge ut havner der en koblet sammen veg, bane og sjø. Her har planene vært mange, de konkrete resultatene små.
En annen ambisjon har vært å øke sjøtransportens konkurransekraft ved å kutte i de ulike seilingsavgiftene. Fra 2009 til 2014 ble disse avgiftene redusert med rundt 100 millioner kroner, uten at det ga resultat.
Tvert imot gikk godsmengden sendt med skip ned, mens godsmengden langs veg gikk opp, noe som fikk Riksrevisjonen til å rette skarp kritikk mot Kystverket.
Samtidig har det vært bred politiske enighet de siste årene om en ganske massiv satsing på investeringer i veg og jernbane.
Men dette har som bieffekt at det øker konkurranseevnen til de som frakter gods på veg kontra de som tilbyr frakt til sjøs.
Det som er innlysende er at skal en nå målet om at en større del av godstransporten skjer til sjøs, må sjøtransport være et konkurransedyktig alternativ. Det være seg pris, tidsbruk og sikkerhet for at varene kommer dit de skal til avtalt tid.
Ekornes skal ha honnør for at de nå går foran og flytter en god del av sin store varetransport fra veg til sjø.
At de i løpet av dette året sender tilsvarende 400 trailerlass med møbler sjøvegen, viser at det går an.
Ekornes innså at tilgang til sjøen var et av fabrikkens konkurransefortrinn og gikk på den bakgrunn i gang med et prosjekt for å flytte deler av transporten til sjøs. Ekornes er slett ikke den eneste bedriften som ligger ved sjøen. Store deler av norsk næringsliv ligger i fjæresteinene langs kysten. Da burde det være grunnlag for at langt flere tok sjøen i bruk som transportåre.
Med moderne fartøy vil det være bra for klimaet samtidig som en sparer vegnettet for mye tungtransport.
Snart starter byggingen av Stad skipstunnel. Byggingen av tunnelen vil markere en håndfast satsing på skipstrafikken. Det blir spennende å se om den kan gi et løft til kysten som transportåre.