Regionen har blitt nødt til å ta telling, og deler av næringslivet henger i tauene. Det er langt fra noen knockout, og ingen trenger å være redd for at næringslivet på Nordvestlandet ikke vil klare å sette beina under seg og reise seg.
For enkeltbedrifter er det likevel ennå en kamp på liv og død. I går besøkte Mørebenken Ålesund, og fikk et innblikk i utfordringene i møte med næringslivet på Sunnmøre.
De trenger ikke å være i tvil om at både evnen og viljen til omstilling er stor. Næringslivet i regionen har vært i bølgedaler før, slik som det maritime næringslivet nå har opplevd.
Men omstilling er krevende. Bedrifter må kutte kostnader kraftig for å klare seg på kort sikt, og står da i fare for å tape kraft og kompetanse til den langsiktige satsingen. I dette bildet trengs konkurransedyktige finansieringsordninger og tiltak som sørger for at bedriftene kan beholde kompetanse.
Og staten kan ikke vri kniven rundt i såret for å bløgge bedriftene enda mer for egenkapital enn det de er påført i krisa som de nå er i ferd med å bekjempe. Kravet om å fjerne skatt på arbeidende kapital, blir enda mer berettiget enn før.
Men omstilling er ikke bare det som foregår i den enkelte bedrift eller bransje, og handler ikke bare om innovasjon, skatt og GIEK-ordninger. Tore Ulstein i Ulstein Group pekte på noe vesentlig da han etterlyste en tydeligere klargjøring av hva denne regionen skal være gode på og mer samarbeid.
Og han har helt rett i at Møre og Romsdal må ta en klarere posisjon i satsinga på havrommet. Her har vi konkurransefortrinn på mange områder, men det holder ikke aleine.
Vi må ha en klar visjon om at vi skal ta førerposisjonen, og jobbe mer samla og målretta for å få det til. Det bør for eksempel være helt naturlig å få Innovasjon Norges havromssatsing til Ålesund, og vi må gå samla for Ålesund som sentrum i regionen. Skal vi smøre alt flatt ut et forsøk på å fordele rettferdig mellom byene i fylket, vil vi tape.