Leder 10. januar 2018:

«Trygdekutt løser ikke velferdskrisa»

Årsaken til at så mange står utenfor arbeidslivet, er ikke at velferdsordningene er for gode.

For mange Flere og flere står i dag helt eller delvis utenfor arbeidslivet, og er avhengige av trygdeytelser. Vi må øke innsatsen for å snu denne utviklinga. Foto: Knut Arne Aarset

Vi får ikke flere i arbeid om de som står utenfor arbeidslivet blir fratatt retten til et verdig livsopphold

Leder

Vi løser ikke problemet med å kutte i disse.

Vi må heller se på hvordan vi kan vri innsatsen over på tiltak som ruster folk til å stå i jobb.

NHOs årskonferanse åpnet i Oslo i går under slagordet «Verdien av arbeid». I et intervju med E24 sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund at det er skjevheter i velferdstilbudet i Norge som gjør at så mange står utenfor arbeidsmarkedet.

Det har hun rett i, og det er vel få som er uenige i at det er langt bedre å få en ungdom i arbeid enn å betale vedkommende trygd resten av livet. Det betyr likevel ikke at gode helserelaterte ytelser som står i vegen for dette.

Det er et stort problem at en økende andel er mottakere av uføretrygd og andre ytelser, heller enn å være i jobb.

Det er særlig alvorlig at sysselsettingsgraden blant unge faller.

Det representerer både langvarig tapt verdiskaping, store kostnader for fellesskapet og tapt livskvalitet for den enkelte.

Både på uføretrygd og sjukefravær ligger Norge høyt målt mot andre land. Når dette kommer på toppen av en stadig større andel eldre, truer det på lang sikt velferdsstatens bærekraft. Verken NAV-reformen, IA-avtalen, uførereformen eller tilsvarende tiltak har maktet å snu utviklinga.

Det haster derfor med å finne noe som har synlig effekt.

Vi må gjøre mer for hjelpe flere inn i arbeid.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Skogen Lund har rett i at det er en ubalanse mellom tiltak som sluser folk inn i et «sykeløp» og de som sluser dem inn i jobb. Men vi må ikke tro at vi kan snu dette med enkle grep.

Vi må rette opp ubalansen med å øke innsatsen på tiltak som gjør mennesker i stand til å stå i jobb.

Det kan være alt fra praksisplasser til utdanning. Mye må individuelt tilpasses, og det krever mer ressurser enn å sette noen på trygd.

Men det er denne krevende vegen vi må gå.

De som tror det er kutt i velferdsordningene som løser dette, er på ville veger.

Det er ikke latskap eller sjenerøse ytelser som er hovedårsaken til at trygdebudsjettene vokser.

Vi får ikke flere i arbeid om de som står utenfor arbeidslivet blir fratatt retten til et verdig livsopphold.