Norge har sammen med resten av Nato-landene forpliktet seg til å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Da er det ikke greit at vi beveger oss i motsatt retning, sjøl vi har gode forklaringer på hvorfor det er slik.

Et mål er et mål, og en avtale er en avtale. Og sjøl om det fortsatt er noen år til 2024, da vi skal ha nådd målet, må vi allerede nå gjøre tiltak som gjør at vi nærmer oss med synlige skritt. Det handler om vår troverdighet som alliansepartner, men også om alliansens troverdighet utad.

Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg var i går på offisielt besøk i hjemlandet, og advarte i sin tale til Den norske Atlanterhavskomité om et stadig mer selvhevdende Russland, usikkerhet og terror nær våre grenser. I en slik situasjon er nettopp alliansens troverdighet avgjørende – militært, men også for å kunne opptre med fasthet i fredsskapende dialog.

Så langt er det bare rundt en håndfull av de 28 Nato-landene som bruker to prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på forsvaret. Norge er altså i godt selskap, og slett ikke blant de dårligste i klassen, med å bruke 1,56 prosent i 2018. I fjor var vi hakket nærmere målet med 1,59 prosent.

Dette skjer til tross for at vi har økt forsvarsbudsjettet. Forklaringen er enkel. BNP vokser raskere enn påplussingene i budsjettet. En rekke Nato-land «sliter» med det samme: Konjunkturene har plutselig blitt svært gode.

Nå kan man godt si at så lenge samtlige land i alliansen satser mer på forsvaret, blir forsvarsevnen og den militære troverdigheten til alliansen styrket. President Vladimir Putin er ikke dummere enn at han ser dette, neppe heller hans kollega i USA – som helt siden presidentvalgkampen har kritisert Nato-landene for å betale for lite til fellesskapet.

Dette er en forklaring og en trøst, men kan ikke brukes som unnskyldning. Ingen av dem som signerte avtalen i Wales i 2014 kan påstå at de ikke hadde sett for seg at noe slikt kunne skje. Tvert imot. De kunne både forutse det og de har jobbet for det. Visst er det vanskeligere å treffe blink når man sikter på et bevegelig mål, men det er det vi har forpliktet oss til. Da handler det om troverdighet at vi faktisk gjør det.